Guds folk ønsker at biskopene og prestene skal være lærere i hellighet, nettopp fordi disse søker den på daglig basis, ved deres sakramentale liv og ved deres tjeneste. De må være menn som ber med tro, som lidenskapelig elsker eukaristiens sakrament og skriftemålets sakrament og som lever disse med oppriktig fromhet, for å kunne berikes med nådegaver og dermed være bærere av det glade budskap til andre prester og til alle troende. Hvis de troende bruker de metoder Kristus har gitt oss for å bli lik ham, vil de ved å lytte til hyrdene lytte til Herren selv, og ved å se hyrdene be, vil de selv bli beveget til å be. Og når de ser at hyrdene går regelmessig til skrifte, vil de troende også søke sakramental tilgivelse.

Det er også nyttig å meditere over forbildet som mange helgener har gitt oss, som for eksempel sognepresten av Ars, den hellige pater Pio av Pietrelcina, den hellige Josemaría Escrivá, og i nyere tid den salige pave Johannes Paul II. Som Benedikt XVI minner oss om, har de etterlatt oss et levende eksempel på kjærlighet til botens sakrament, og de kan styrke vår erkjennelse av plikten til å være gode hyrder, som vet hvordan de skal gi sitt liv for sine får. Ved å oppmuntre prester til å sitte regelmessig i skriftestolen kan mange sjeler bli renset for sine synder, og av denne tjenesten vil kall til seminaret og ordenslivet oppstå, så vel som kallet til å bli gode fedre og mødre.

Det er også viktig å legge vekt på prekener basert på sunn lære og med ”godt språk”. For mange troende er søndagsmessen med dens preken den eneste anledning til å høre Kristi budskap. Med et engasjement som fornyes daglig vil forkynnelsen bli mer virkningsfull, fremfor alt hvis den også rettes til vår egen sjel: hvis man lever det man forkynner og forkynner det man lever.