Erkebiskop Gänswein ordinerer 27 prester fra 14 land

Erkebiskop Georg Gänswein oppfordret de nye prestene til å «forbli i Kristus.» «I en tid da det er så mye snakk om å være ‘progressiv’, blir dere bedt om å «forbli i Kristus.»

Erkebiskop Georg Gänswein, prefekt for den pavelige husholdning og privatsekretær for Benedikt XVI, ordinerte 21. mai 27 prester fra prelaturet Opus Dei i St. Eugenio-basilikaen i Roma. Opus Deis prelat, msgr Fernando Ocáriz, deltok i seremonien som en av prestene, og la hendene på de nye prestene etter den ordinerende biskopen.

På grunn av pandemirestriksjonene kunne bare noen få familiemedlemmer til de nye prestene og et lite antall andre være til stede. Ordinasjonen ble strømmet live på www.opusdei.org/live.

I prekenen oppfordret erkebiskop Gänswein de nye prestene til å «forbli i Kristus.» «I en tid da der er så mye snakk om å være ‘progressiv’, blir dere bedt om å «forbli i Kristus.»

I en prests liv, sa han, betyr ikke det å bevege seg bort fra Kristus fremskritt, men tilbakegang. «Fremgang i tro, håp og kjærlighet skjer bare når vi forblir i Kristus og er trofaste mot hans Ord. Hver den som mottar presteordinasjonen har bestemt seg for å forbli i Herren.»

«Ingen gjør seg selv til prest. Presten er knyttet til mandatet til å føre kvinner og menn til Kristus, og oppmuntre dem til å lever i Ham og i Hans Ord.»

For erkebiskop Gänswein er «det vakreste uttrykket for å beskrive presterollen «den som velsigner». Han gir Herrens velsignelse. Og dette krever at han setter sitt liv inn under Korsets mysterium, med mot og ydmykhet.»

Presten er «ikke bare en representant for en institusjon som utfører visse funksjoner,» tilføyde han. Han «gjør noe som ingen kan utføre utfra seg selv, han gjør det i Kristi navn. Så «det å være prest er ikke bare en funksjon, men et sakrament. Gud bruker et svakt menneske til å være hos alle menn og kvinner og arbeide til deres beste.»

«Det er trist når en prest eller biskop ikke forkynner evangeliet kraftfullt og i sin helhet, men fremmer sine egne meninger eller ideer,» sa han.

Den ordinerende biskopen avsluttet sin preken med å betro de 27 nye prestene til vår Herres mor. «Vær alltid nær Jesu mor. Under Marias kappe vil dere være beskyttet, fordi dere vil befinne dere i Kristi skygge, i hans oppstandelses lys. Når dere er nær Guds mor, er dere på riktig sted.»

Ved avslutningen takket monsignore Fernando Ocáriz erkebiskop Gänswein for deltakelsen, «som direkte leder oss til vår hellige Far Frans, som vi ønsker å støtte med våre bønner.» Og han sa til familiene til de nye prestene: «Jeg vil takke dere alle, takke dere for å ha hjulpet Gud med å få kallet til prestetjenesten til å spire i deres barn.» Og vår takknemlighet, tilføyde han, «går på en spesiell måte til den hellige Josemaría, som disse nye prestene er sønner av, slik at han kan lede dere fra Himmelen i deres oppdrag til å tjene alle sjeler.»

De nye prestene

Blant de nye prestene er Fadi Sarraf, som er 49 år gammel. Han ble født i Damaskus i Syria, og flyttet til Canada som 17-åring for å studere til ingeniør ved McGill University i Montreal. Han ble kjent med Opus Dei i 1989, da en medstudent inviterte ham med til Riverview Study Center, et studenthjem nær universitetsområdet. Sarraf sier at i tillegg til å være villig til å tjene, er et annet karakteristisk trekk ved det å være prest å være åpen overfor alle: «Presten er der for å hjelpe alle,» insisterer han. «Det er dette forbildet Jesus gir oss gjennom evangeliene. Derfor er en prests budskap, det kristne budskapet, ikke bare for de få, men for alle menn og kvinner. En prest må ønske alle velkommen, og strebe etter at alle han kommer i kontakt med kan oppdage Guds kjærlighet og ønske å svare på den kjærligheten.»

En annen av de nye prestene er Mariano Almela, som kommer fra Vallecas i Madrid. Det var i Vallecas, minnes Mariano, at den salige Álvaro del Portillo fikk et slag i hodet da han skulle holde katekese for barn på 1930-tallet. «Heldigvis har ting forandret seg, og det er mange i Vallecas som ber for meg i dag. Jeg vet hvor mye jeg trenger disse bønnene, for det å være prest er å gjøre seg selv tilgjengelig for alle, slik at vi kan gå sammen til Gud, den som gir oss lykke.» I de årene han har tilbrakt i Italia, har han kombinert sine teologistudier ved Det pavelige universitet av det hellige kors med å hjelpe ungdom i Napoli til å vokse i troen og i de menneskelige dydene.

Flere afrikanere ble også ordinert, blant dem Casimir Kouassi fra Elfenbenskysten, som har studert regnskapsføring og økonomi, og arbeidet i et konsulentfirma i hjemlandet. Nå avslutter han sine studier i teologi med en avhandling om liturgien. Han påpeker hvor ungt hans kontinent er og sier: «Jeg er begeistret ved tanken på at som prest, med Guds nåde, kan jeg gi håp og glede til mange mennesker i Afrika og i mitt hjemland.»

En annen ny prest fra Afrika er nigerianeren Obilor Ugwulali. Navnet hans betyr «den som roer hjertet». Hans bestefar døde på den tiden da han ble født, så hans foreldre sa at han hadde kommet til verden for å roe deres hjerter. Obilor er opprinnelig fra Afikpo, men studerte regnskapsføring ved Enugu Campus ved University of Nigeria. Han arbeidet i flere år før han dro til Pamplona i Spania for å studere teologi ved Universitetet i Navarra. Han er i ferd med å avslutte sin doktorgradsavhandling om «The Contribution of Ratzinger/Benedict XVI to the Specific Norms of Christian Morality» ved Det pavelige universitet av det hellige kors. Han ønsker å leve slik navnet hans betyr: roe hjertene til dem han vil møte i sin nye tjeneste.

José I. Mir er fra Palma de Mallorca i Spania. Med sine 57 år er han den eldste i gruppen. Etter å ha studert filosofi og teologi ved Universitetet i Navarra, arbeidet han i 20 år som leder ved to skoler i Pamplona og San Sebastián. For ti år siden flyttet han til Romania for å være med på å starte Opus Deis apostoliske virke der. Han arbeidet også i flere firmaer og ledet byggingen av et studenthjem i Bucuresti. «Presteskapet», sier han, «er ikke en anerkjennelse av at man har oppnådd noe, men snarere en unik mulighet til å vie hele livet til å tjene Gud og mennesker.»

Meksikaneren Josemaría Mayora ber om bønner «slik at alle prester vet hvordan de kan være mellommenn mellom Gud og menneskeheten». Han er født i Mexico City, men har siden barndommen av bodd i Guadalajara. Før han flyttet til Roma for å studere teologi ved Det pavelige universitet av det hellige kors studerte han til industriingeniør ved det panamerikanske universitetet. I ti år arbeidet han som lærer og leder ved Liceo del Valle.

Vytautas Saladis fra Litauen er 30 år gammel og studerte jus ved Vilnius Universitet. Han arbeidet i flere år ved et advokatfirma. Nå avslutter han din doktorgrad innen kirkerett i Roma. Han er den første Opus Dei-prest fra Litauen, der prelaturet startet fast apostolisk arbeid i 1994.

Pablo Álvarez ble født på Gran Canaria i Spania. Han sa at den 23. mai, dagen etter ordinasjonen, ville han feire sin bursdag med den største gaven av alle: «Å kunne feire messe!» Han er glad for å kunne bidra til å gjøre mange mennesker glade gjennom sakramentene, forkynne Ordet og ved å være en åndelig medvandring. Han ser på det som en gave at han bodde en tid i Libanon: «Mine år i Midtøsten, der jeg arbeidet med flyktninger fra krigen i Syria, gjorde at jeg fikk øynene opp for en såret verden, som bare kan helbredes ved at vi setter Gud i sentrum. Nå føler jeg meg som en som skal hoppe ut fra et fly i fallskjerm. Gud har forberedt en fantastisk oppgave for oss fylt av arbeid for sjelene. Vi er avhengige av alles bønn for å bli de hellige prestene som Gud ønsker at vi skal være.»

De 27 nye prestene kommer fra Brasil, Canada, Elfenbenskysten, England, Japan, Kenya, Litauen, Mexico, Nigeria, Peru, Romania, Slovakia, Spania og Tyskland. De heter: Francisco Javier Alfaro, Mariano Almela, Pablo Álvarez, Juan Manuel Arbulú, Francisco Javier Barrera Bernal, Alexsandro Bona, Branislav Borovsky, Gaspar Ignacio Brahm, Kevin de Souza, Borja Díaz de Bustamante, Juan Diego Esquivias, Rafael Gil-Nogués, André Guerreiro, Alejandro Gutiérrez de Cabiedes, Casimir Kouassi N’gouan, Fernando López-Rivera, Josemaría Mayora, José Ignacio Mir, Jaime Moya, Juan Prieto, Héctor Razo, Vytautas Jonas Saladis, Fadi Sarraf, Fumiaki Shinozaki, Marc Teixidor, Álvaro Tintoré og Obilor Bruno Ugwulali.