Krav og opptakelse

Preseter som er inkardinert i forskjellige bispedømmer (og diakoner som uttrykkelig erklærer at de ønsker å gå videre til presteskapet) kan be om opptakelse i Presteselskapet av Det hellige kors som assosierte eller supernumerarier.

Det er vanlig at kandidatene deltar en tid i formasjonsundervisningen som gis av presteselskapet

For å bli akseptert må de være seg bevisst at de har fått et kall fra Gud om å søke hellighet i henhold til Opus Deis spiritualitet. Dette inkluderer kjærlighet til deres eget bispedømme og enhet med alle prestene i dette, lydighet og ærbødighet overfor deres biskop, fromhet, interesse for teologiske studier, iver for sjeler og en selvoppofrende ånd, streben etter å fremme kall, og iver etter å utføre deres prestetjeneste med den største fullkommenhet.

Søknad om medlemskap rettes skriftlig til generalpresidenten for Opus Dei. Før de tar det skrittet, er det vanlig at kandidatene deltar en tid i formasjonsundervisningen som gis av presteselskapet, for å bli kjent med og kunne identifisere seg med Opus Deis spiritualitet, for å kunne skjelne sitt kall og få en forståelse av hva dette kallet i praksis innebærer.

Studenter på presteseminarer som ennå ikke er diakonviet, men som er klar over dette kallet fra Gud og oppfyller de nødvendige betingelser, kan søke medlemskap i Presteselskapet av Det hellige kors som kandidater (men de kan aldri bli inkardinert i prelaturet Opus Dei).

De er ikke en del av selskapet kirkerettslig sett, heller ikke får de de tilsvarende rettigheter og plikter, men de kan delta i formasjonstilbudene uten å forsømme de tilsvarende tilbudene som presteseminaret eller bispedømmet gir.

I den formasjon de mottar, rådes de til å følge alle den veiledning de får fra sine overordnede og delta i presteseminarets aktiviteter, idet de hjelper sine medstudenter med deres gode eksempel på fromhet og anstrengelsen for å helliggjøre arbeidet. De blir minnet om at deres øverste leder alltid er deres biskop, og at et sentralt trekk ved kallet til Opus Dei er kjærlighet, vist opere et veritate, til deres ordinarius og i enheten med de andre prestene.