FERNANDO GRANADOS Et rungende og endelig JA
Frenando Granados Flores (Monterrey, 1948) er den syvende i en familie med åtte barn. Han ble kjent med Opus Dei da han var 23 år gammel og ba om å få tiltre som assosiert medlem et år senere, den siste dagen i året 1972. ”Jeg så tydelig at mitt ja var et definitivt svar jeg ga til Gud, arbeidet, familien, alle jeg kjente, og som betydde at jeg skulle prøve å leve hverdagens hendelser med kjærlighet, dag for dag.”
Han tok eksamen som ingeniør i mekanikk og elektronikk ved Nueva León-universitetet, der han tok en mastergrad i administrasjon og Human Resources. I flere år arbeidet han i maskinbransjen og viet seg også til å lede ungdom i dette arbeidet. Han ble medlem i styret og den drivende kraft i den såkalte Ciudad de los Niños i Monterrey, som har mer enn 1000 elever.
Senere tok han doktorgrad i moralteologi på en avhandling om Concepción Cabrera de Armida, som grunnla de såkalte ”Obras de la Cruz”.
”Mitt mål og min lengsel”, forklarer den nye presten etter vielsen i Torreciudad-helligdommen, ”er å arbeide med alle mine krefter og å tjene mine medbrødre utfra mitt prestekall. Jeg ønsker å være åpen mot alle som jeg håper vil se på meg som en tjener. Jeg vil være svært nær menneskene for å kunne gi dem Kristi lys og tjene Kirken i Mexico og samfunnet, med utgangspunkt i mitt presteembete i Opus Dei.”
”Opus Deis prelat minnet meg om at han viet meg til prest slik at jeg kunne være til for alle. Han sa til meg at menneskene venter seg mye av prestene og dette har hjulpet meg til å innse hvor mye Gud venter seg av hver enkelt.”
For den nye presten ”er eukaristien kilden til all virksomhet og nøkkelen til hvordan man kan være til nytte for våre medmennesker. Derfor bør vår effektivitet komme fra fromheten, fra Jesus.”
Nyheten om prestevielsene var noe som grep venner og kolleger sterkt. Mange har sagt at de ber for denne nye vendingen i mitt liv og at de ønsker å snakke med meg snart, for nyheten var noe de opplevd som gripende.”
JESÚS MARÍA IZAGUIRRE Fra lære kateteret til presteembetet
Jesús María Izaguirre Ronda (Barakaldo, 1961) ble prest 10. september da han mottok prestevielsens sakrament av Javier Echevarrías, Opus Deis prelats, hender ved en seremoni som fant sted i Torreciudad-helligdommen.
Izaguirre, som elsker å lese og å gå i fjellet, er filosof og har skrevet en doktoravhandling om ”En transcendental antropologi om utdanning ifølge Leonardo Polo”. Han ble kjent med Opus Dei i Baracaldo. ”Det var i Club Eretza, og jeg la merke til at menneskene der hadde en dyp glede som grep meg sterkt og jeg tenkte straks: Det der er noe for meg.”
Den nye prestens hovedtrekk sammenfatter han i ”å elske og forstå”. ”Jeg synes at vi må anstrenge oss for å forstå menneskets hjerte, bli kjent med dets følelser, være et medmenneske for det, like alle og se på presteembetet som et slags åndelig farskap. Å forstå betyr ikke at man senker kravene for de kristne løftene, for når et menneske snakker oppriktig, da lytter vi andre.”
Denne nye presten som tilhører Opus Deis prelatur synes at ”prestens utfordring er å vis hen til Kristus og få medmenneskene til å forstå at selv i vår verden der det er så mange ting å glede seg over, er det noe svært vidunderlig å følge Kristus.”
Izaguirre, som har lang erfaring som lærer i Gaztelueta-skolen anser at også i dag ”er det mange mennesker som søker det hellige selv om de ikke bruker denne betegnelsen.”
CASIMIRO JIMÉNEZ MEJÍA Å leve som kristen er noe som sprer entusiasme
Casimiro Jiménez Mejías liv er knyttet til Colegio Tajamar de Madrid, der han studerte, var lærer og nå vender tilbake som kapellan.
Casimiro Jiménez Mejía har viet en stor del av sitt liv til å undervise. Han tok lærereksamen i faget biologi ved Universidad Autónoma de Madrid, og arbeidet i mange år ved samme lærersenter som han fikk sin utdannelse ved. Det heter Tajamar.
”Min familie ga meg en god menneskelig og kristen oppdragelse som jeg fullførte i Tajamar, den solen mine foreldre valgte for meg. Der ble jeg kjent med Opus Deis budskap og oppdaget at det var noe mye dypere og mer tiltrekkende å leve som kristen enn jeg hadde trodd. Jeg trodde det bare handlet om en samling regler som man måtte ”oppfylle”, som for eksempel å gå til messe ”alle søndager og festdager”. Men det er mye mer, det er å forstå hele sitt liv som et oppdrag i tjeneste for Gud og våre medmennesker.
Jeg der dypt takknemlig overfor mine foreldre og det er i stor grad dem jeg har å takke for mitt kall til Opus Dei, og nå for mitt videre liv som prest. De oppdro meg helt fra jeg var liten hjemme til å ha stor følelse for frihet og de respekterte alltid mine personlige beslutninger. De lot meg på en skole der jeg kunne utvikle min personlighet. Min mor begynte også å gå på kurs der man fikk undervisning i troslære av Opus Dei, og siden gikk flere og flere og tilslutt hele familien...
Casimiro ble viet til prest av Opus Deis prelat i Torreciudad-helligdommen 10. september i år. ”Mine venner spør meg: Men hvis du kommer tilbake til Tajamar, hvordan har da livet ditt forandret seg? Det har naturligvis ikke forandret seg så mye når deg gjelder skolesystemet jeg følger, men jeg har nå en klarere følelse av enhet når det gjelder det viktigste. Livet mitt har forandret seg bare i det at det er en annen form for tjeneste, nå som jeg er prest.
Da jeg kom til Tajamar, ble jeg imponert over personligheten til mine venner i Opus Dei. Det lyste av dem av glede, de lyttet til meg og brydde seg om mine problemer og ba om at Gud skulle løse dem. Som skolens kapellan ønsker jeg å følge den vei som den hellige Josemaría viste oss og prøve å føre menneskene nærmere Gud ved et smil, ved vennskap og personlig kontakt. Opus Deis prelat, som jeg har blitt personlig kjent med ved mine forberedelser til presteembetet, har også vært et godt forbilde for meg.”
