Biskop Echevarría: ”Måtte dere bli prester som er betatt av Kristus.”

Som vår kjære pave Johannes Paul II så mange ganger minnet oss om, ble eukaristien og prestedømmet født på skjærtorsdag ettermiddag i nattverdssalen i Jerusalem,” begynte Opus Deis prelat sin preken. Han bemerket senere at Benedikt XVI har villet understreke den ”lykkelige tilfeldighet som forsynet har bestemt” at hans tjeneste som pave har begynt nettopp i det eukaristiske året.

”Kjære blivende prester,” sa prelaten, ”ha alltid klart for dere at gaven og oppgaven å konsekrere eukaristien som Herren i dag gir dere, innebærer et meget stort ansvar. Noen ganger kommer dere til å synes at dere bare er elendige menneskebarn, og dere har rett, vi er alle det. Men vær ikke redde. Gud som har kalt dere, gir dere også hjelp til å bli hellige prester, dvs. prester som er betatt av Gud, prester som er hengivne overfor sitt kall til å frelse sjeler, alltid tilgjengelige for det som apostolatet krever.”

Opus Deis prelat oppmuntret de nye prestene til å følge den hellige Josemarías eksempel, som pleide å kalle seg ”en prest som tilhører Jesus Kristus”, og til og med ”en synder som er vanvittig betatt av Jesus Kristus.” ”Disse to tingene går utmerket bra sammen,” understreket han, ”for, liksom vår kjære grunnlegger lærte oss, er prestens usammenlignbare verdighet en gave som er forenlig med hans egen litenhet.”

Deretter forklarte biskop Echevarría at ”presten er til for eukaristien og eukaristien kan bare helliggjøres gjennom Kirken og i Kirkens tjeneste. Derfor kan presten ikke utføre en sann kirkelig tjeneste hvis han ikke er i enhet med paven og med sin egen biskop.”

I denne sammenheng minnet biskopen om den store fellesskapsfølelsen som i de senere uker hadde vist seg mellom mennesker i Roma og i hele verden. ”Kirken strakk seg først i alle sine lemmer mot Johannes Paul II, i en avskjed fylt av følelser og lot senere disse følelsene komme hans etterfølger Benedikt XVI til del. I disse dager har Kirken vist seg å være mer levende enn noen gang, ansporet av den Hellige Ånd.” Han la så til: ”Det er vår alles oppgave og fremfor alt prestenes å gjøre slik at denne dyrebare arv i fremtiden ikke bare spres, men blir stadig sterkere. Hvis katolikkene hengivent og målbevisst samler seg rundt Kristi stedfortreder på jorden kommer denne samlingen til å være til stort gagn ikke bare for Kirken, men for hele verden.”

Tilslutt nevnte prelaten presteskapets marianske dimensjon som bygger på det virkelige i at ”Kristus Frelseren som vi prester representerer, ikke er en abstrakt hendelse, men et menneske av kjøtt og blod, han er Guds evige sønn som ble født i tiden av en bestemt kvinne, jomfru Maria, hvis blod renner i hans årer.”

Derfor ”bør vi ta henne med oss, slik disippelen Johannes gjorde, hun ble betrodd ham som hans mor av Jesus på korset.” Johannes Paul II uttrykte det slik: ”Maria er nærværende i Kirken og som mor til Kirken er hun nærværende i all vår eukaristiske feiring.” Liksom ”Kirken og eukaristien er en udelelig enhet, kan det samme sies om Maria og eukaristien.” Ifølge prelaten innebærer ”prestens spesielle forhold til eukaristien også prestens spesielle forhold til jomfru Maria.”

Omtrent tre tusen mennesker, slekt og venner, var til stede ved seremonien og tok avskjed med de nye prestene ved utgangsprosesjonen ved å gi dem en stor applaus. Blant deltakerne i seremonien var også en gruppe popmusikere som kaller seg ”Second”, for gitaristen i gruppen er bror til den nylig presteviede José Maria Guirao, også han gitarist.

Prelaten ønsket de nylig viede prestenes familier til lykke, og ba dem om å be meget intensivt for dem: ”De trenger mer enn noen sinne deres bønner. Og samtidig takker vi Gud som gir oss så mange Guds tjenere og ber Ham om at det skal bli flere prestekall i hele verden.”

”Don” Jorge og ”father” Anthony, to av de nye prestene

En av de nye prestene er Jorge Llop, en baskisk ingeniør på 46 år, betatt av russisk litteratur og idrettsmann siden ungdommen av. Don Jorge ble presteviet etter å ha lidd av en alvorlig sykdom som oppsto sommeren 1999, og som gjorde at han måtte tilbringe noen måneder på sykehus. ”Det er et uforglemmelig minne for meg hvordan Opus Deis prelat, biskop Javier Echevarría, skrev mange brev til meg under mitt opphold på sykehuset. Han hold seg hele tiden informert om hvordan det gikk med sykdomsforløpet.”

Mens han tenker tilbake på denne perioden i sitt liv, sier han: ”Alle hendelsene, selv de mest smertefulle, bør ses i sammenheng med den plan Gud har for hver og en av oss. Da blir det lettere å forstå at alt har en mening, og at denne meningen er identisk med den Jesus ga til sin lidelse og død på korset. Mysteriet som det lidende mennesket går gjennom må ses i lys av korsets mysterium.”

En annen av de nye prestene heter Anthony Babafemi Ogunsanya. Han ble født i Lagos i Nigeria for 32 år siden og er sønn av en anglikansk far og en katolsk mor. ”Den hellige Josemaría Escrivá, som har spilt en avgjørende rolle i mitt liv, sa at vi skylder våre foreldre 90 % av vårt kall. Vi bør være svært takknemlige,” forklarer han som fra nå av er ”father” Anthony.

Blant de nye prestene finner vi også nettredaktøren for www.opusdei.org

Blant de nye prestene finner vi også meksikaneren Juan Carlos Ibarra, som tok en journalisteksamen i 1998 og som til for noen måneder siden vekslet mellom sine teologiske studier i Roma og å arbeide som redaktør for denne nettsiden. Siden han er fortrolig med dette mediet henvender Juan Carlos seg direkte til leserne av www.opusdei.org med oppfordringen: ”Vi, de nye prestene, regner med at dere ber for oss og på denne måten gir oss deres støtte.”

Når vi spør ham om hans arbeid som nettredaktør sier han: ”Det var en meget berikende erfaring. Internetts mangfoldighet gjorde at vi fikk ta i bruk alle våre kreative evner for å få frem det budskapet Opus Dei vil formidle og mange andre opplysninger om Kirken. Dette prøvde vi å gjøre på mange forskjellige måter og vi lærte både av gjennom ting vi lyktes og mislyktes med. De innlegg vi fikk fra leserne av nettsiden vår var til stor oppmuntring. I 2003 fikk vi 15 000 e-poster fra mer enn 70 land som inneholdt alt mulig, fra spørsmål om Den katolske kirke og Verket til vitnesbyrd, spørsmål fra mennesker som ville bli medlemmer i Opus Dei, fortellinger om tilfeller der man hadde blitt bønnhørt ved å be til den hellige Josemaría, ønsker om forbønner. Jeg husker en e-post fra en ung mann i Beijing som tilhørte ”the Underground Catholic Church” i Kina og som ba om at vi skulle be Gud om å gi ham styrke til å kunne fortsette å være trofast mot sin katolske tro og paven.”

Fra Johannes Paul II til Benedikt XVI

Den 5. april kunne Anthony Babafemi som diakon delta i seremonien der kisten med Johannes Pauls legeme ble ført fra Clemenssalen til Peterskirken og ”ved at jeg befant meg så nær paven kunne jeg be på en helt spesiell måte midt i mengden av mennesker som fylte Petersplassen,” sier han. ”Det kommer til å være et av de minner som har gjort størst inntrykk på meg under mitt opphold i Roma.”

”Johannes Paul IIs siste dager ga meg en viktig leksjon i hva det innebærer å være prest,” legger Juan Carlos til. ”jeg kjenner også at jeg vil be spesielt for Benedikt XVI. Jeg husker deg dagen da ”den hvite røyken” steg opp fra Det sixtinske kapell. Jeg var sammen med en venn som jeg ikke har sett på flere år. Han fortalte meg at han i de siste ukene ofte hadde vært på Petersplassen og at da ha så så mange mennesker i bønn hadde forstått at ”Kirken var levende” og at hans svake tro hadde blitt forvandlet til håp. Under Benedikt XVIs innsettelsespreken som pave etset disse ordene seg inn i meg: ”Kirkens vitalitet”. Derfor føler jeg at det er mitt ansvar å hjelpe vår nye pave i å videreføre denne vitaliteten til alle jeg møter på min vei.”

Av de 42 nye prestene er 28 europeere, 11 kommer fra Amerika, to fra Asia og en fra Afrika. Med sine 27 år er katalonieren Pau Agulles, guatemaleren Antonio Porras og colombianeren Pablo Quintero de yngste, mens spanjolen Fernando Aramburu, 48 år gammel, er den eldste. De øvrige prestene er: Enrique Arce, Juan Marcos Arroyo, Enric Bonet, José Gabriel Buzzo, Enrique Cadelo, Juan Casas, Enrique del Castillo, Javier del Castillo, Jesús Conceglieri, Massimo Del Pozzo, Eduardo Diez-Caballero, José Juan Eres, Emmanuel Tiambeng Esguerra, Alejandro Espinós, José A. Fernández, Sergio Fumagalli, José Maria Guirao, Joan Miquel Guixà, Ignacio Izco, Pierre Raimond Jourdan, Javier Marín, José Francisco Nolla, Juan Carlos Ossandon, José Manuell Padilla, Cristóbal Peña, Antonio Porras, Felipe Quintana, Marcelo Rojo, Giorgio Romani, Javier Sánchez, Teodorico Andan Santiago, Joaquín Sedano, Stéphane Seminckx, Javier Vega, Diego Zalbidea og Nicolás Zelaya.