Hvordan skal Jesu undre tolkes?

”Undrene har som mål å lede dem som hadde nytte av dem til å erkjenne Guds godhet og til å forandre sine liv.” Artikkelen inngår i en serie forberedt av professorer ved Navarras Universitet.

Blant de eldste anklager som ble rettet mot Jesus av jøder og hedninger forekom påstanden om at han skulle være en magiker, en trollmann. Slike anklager kom for eksempel Celsus med i det andre århundre. (de ble gjort til gjenstand for kritikk av den samtidige kristne teologen Origenes.) Også noen jødiske tradisjoner som går tilbake til 100-tallet bebreider Jesus for å bedrive heksekunst.

Jesus beskyldes i alle disse tilfellene helt konkret for å ha utført sine undre med en uhederlig hensikt, nemlig æreslyst og egennytte.

Det bemerkelsesverdige i denne kritikken er først og fremst at den ikke betviler Jesu eksistens og de faktiske undrene, men tvert i mot forutsetter dem som selvfølgelige. De bekrefter dermed indirekte Jesu historiske eksistens og hans ry som undergjører, slik han også møter oss i evangeliene. Derfor er det i dag hevet over tvil at Jesus drev ut onde ånder og helbredet mennesker.

Jesu under – en unik foreteelse

Sammenliknet med andre faktiske eller påståtte undre i hans samtid, fremstår Jesu undre som unike. Han atskiller seg fra disse på den ene siden ved et mye større antall undre, og på den andre side ved den helt andre betydningen han ga dem.

Når det gjelder antallet, er de undre som tilskrives andre ganske få. Om Jesus derimot forteller Matteus­evangeliet om nitten undre, Markus­evangeliet om atten, Lukasevangeliet om tjue og Johannesevangeliet om åtte. I tillegg kommer henvisninger til ytterligere mange undre, som det ikke fortelles spesielt om (jf Mark 1,32-34 og de parallelle stedene hos de andre evangelistene; samt Mark 3,7-12 og parallelle steder, Mark 6,53-56 og Johannes 20,30).

Betydningen av undrene

Også betydningen av Jesu gjerninger er noe spesielt: Undrene har som mål å lede dem som hadde nytte av dem til å erkjenne Guds godhet og til å forandre sine liv. Jesus søker ikke sin egen ære ved å gjøre undre. Egentlig viser han seg ganske tilbaketrukket når undrene skjer.

Jesu undre får sin egentlige betydning i forhold til ”Guds rike”: ”Men er det ved Guds Ånd jeg driver demonene ut, da der det jo Guds rike som er kommet til dere!” (Mt 12,28) De oppfordrer til å vende seg til dette riket med tro. Dermed atskiller de seg grunnleggende fra andre menneskers underverk.

Jesu undre var ikke resultatet av en spesiell teknikk (som for eksempel i legekunsten) eller innvirkning fra demoner eller engler (som i magien). De hadde derimot sin opprinnelse i Guds Ånds overnaturlige kraft.

Jesus ville med det bekrefte at Guds rike allerede var til stede i ham. Han ville styrke andres tro på ham selv og antyde Satans definitive nederlag.

Hans undre ble ikke gjort for å imponere, men var Guds egen handling med en betydning som når dypere enn bare til underets uforklarlighet.

Om betydningen av enkelte undre

”Naturundrene” (for eksempel å stille stormen, jf. Lk 8,22-25) henviser til at den guddommelige makt som virker i Jesus når langt utover menneskelige evner og også utover naturens krefter.

Helbredelsene og demonutdrivelsene henviser til at Jesus evner å redde mennesket fra det onde som truer dets sjel. De henviser til en dypere, åndelig virkelighet. Helbredelse av kroppen – befrielse fra sykdommens slaveri – symboliserer sjelens helbredelse fra syndens slaveri. Makten til å drive ut demoner vitner om Kristi seier over det onde. Det vidunderlige brødunderet (Jo 6,1-15) henviser til eukaristien. Stormen som stilles er en innbydelse til å ha tillit til Kristus også i vanskelige, stormfulle tider. Oppvekkelsen av den døde Lasarus forkynner at Kristus selv er oppstandelsen og livet, og er samtidig det bildet som peker hen på de dødes oppstandelse ved tidenes ende osv.

Juan Chapa