Den nye encyklikaen til pave Frans er nært knyttet til de første sidene i Den hellige skrift. Gud skapte mennesket til mann og kvinne og satte dem i Edens hage for å dyrke og passe den (1 Mos 2,15). Og han brakte alle dyrene til mannen for å se hvilket navn han ville gi dem (jf 1 Mos 2,19). Dette var en kjærlighetshandling fra Guds side, et uttrykk for hans tillit til hvert menneske, som han ga oppgaven med å utvikle de muligheter han selv hadde lagt inn i skapningene.

Som paven minner oss på, satte Gud mannen og kvinnen i hagen ikke bare for å bevare den, men også for å gjøre den fruktbar ved å dyrke den, ved deres arbeid i den

Hver enkelt av oss er vokter og oppsynsmann for skaperverket. Som paven minner oss på, satte Gud mannen og kvinnen i hagen ikke bare for å bevare den, men også for å gjøre den fruktbar ved å dyrke den, ved deres arbeid i den. "Å utvikle den skapte verden på en klok måte," sier Frans, "er den beste måten å ta vare på den, for dette betyr at vi selv blir redskapene som Gud bruker for å få frem det potensiale som han selv har lagt inn i tingene." ( Laudato si', 124)

Når menn og kvinner streber etter å følge Skaperens plan, kan ethvert edelt menneskeverk bli et redskap for verdens fremgang og for å styrke menneskeverdet.

Nøkkelen finnes i det å arbeide så godt som mulig, med ønsket om å tjene andre, av kjærlighet til Gud og vår neste

Nøkkelen finnes i det å arbeide så godt som mulig, med ønsket om å tjene andre, av kjærlighet til Gud og vår neste. Det er naturligvis også andre grunner til at vi arbeider: for å forsørge oss selv og vår familie, for raust å hjelpe folk i nød, for å oppnå menneskelig fullkommenhet ... Men pavens ord minner oss også om at målet bør settes høyere: å samarbeide på en måte med Gud til menneskehetens frelse.

Dette året markerer at det er 40 år siden den hellige Josemaría døde, denne hellige presten og grunnleggeren av Opus Dei som forkynte for hele verden den evangeliske verdien av arbeid som gjøres av kjærlighet. Jeg var vitne til hvordan den hellige Josemaría etterstrebet å leve det han forkynte om arbeidet i sitt eget liv, helt til slutten av hans jordiske reise.

"Menneskehetens største privilegium er å kunne elske og transcendere det som er svevende og flyktig," skrev han i en bok kalt "Det er Jesus som går forbi" ( Christ Is Passing By). Det er grunnen til at arbeidet "ikke bør begrenses til materiell produksjon. Arbeid er skapt av kjærlighet; det er en manifestering av kjærlighet og det er rettet mot kjærlighet. Vi ser Guds hånd ikke bare i naturens undere, men også i vår opplevelse av arbeid og anstrengelse. Å arbeide på den måten blir til bønn og takksigelse, fordi vi vet at vi er satt på jorden av Gud, at vi er elsket av ham og gjort til arvinger til hans løfter."

Vi ser Guds hånd ikke bare i naturens undere, men også i vår opplevelse av arbeid og anstrengelse (Den hellige Josemaría)

Arbeid, avhengig av målet, kan enten ødelegge eller styrke menneskeverdet, ta vare på eller ødelegge naturen, yte eller forsømme den tjenesten vi skylder vår neste.

Betydningen av arbeid for et menneskeverdig liv blir dypt følt av dem som er arbeidsledige og opplever smerten ved ikke å ha noen inntekt. Derfor burde de som ikke har arbeid ha en viktig plass i bønnelivet og omtanken til enhver kristen. Som paven sier, må det å hjelpe de fattige og arbeidsløse ved å gi dem penger "alltid være en midlertidig løsning stilt overfor presserende behov." Den overordnede hensikten "bør alltid være å skaffe dem et verdig liv ved hjelp av arbeid" ( Laudato si' 128). Encyklikaen minner oss også på at " å slutte å investere i mennesker, for å oppnå en større kortsiktig økonomisk gevinst, er dårlig business for samfunnet" (ibid).

De som ikke har arbeid burde ha en viktig plass i bønnelivet og omtanken til enhver kristen

Benedikt XVIs definisjon av en kristen var "et hjerte som ser". I arbeidet vil økonomisk effektivitet alltid være en faktor, men aldri den eneste. Kristne legger sitt hjerte i arbeidet etter Kristi eksempel, og de streber etter å gjøre arbeidet til en tjeneste for andre og en lovprisning av Skaperen. Bare arbeid som kan betraktes som tjeneste for våre medmennesker og som er gjort av kjærlighet til Gud, kan åpne nye horisonter for jordisk og evig lykke for menneskene i vår tid.

Javier Echevarría

Opus Deis prelat