34 nye Opus Dei-prester

Opus Deis prelat, biskop Javier Echevarría, viet 27. mai 34 prester i St. Eugenio-basilikaen i Roma. Her følger en redegjørelse og en fotomontasje.

(Bilder: JM San Millán).

Besøk seremoniens billedgalleri

”Dere kan regne med våre bønner for hver enkelt av dere,” sa biskop Javier Echevarría til de nye prestene. ”Det er en bønn som omfavner alle seminaristene og dem som Herren noen gang vil kalle til prestetjenesten. Å be for prestene og for prestekandidatene,” la han til, ”er en bønneintensjon som aldri må forsømmes av den kristne.”

I begynnelsen av seremonien overbrakte Opus Deis prelat den spesielle velsignelsen fra Benedikt XVI til de 34 prestene og deres slektninger. Senere, under prekenen, var det særlig tre aspekter ved de nye prestenes tjeneste han fremhevet: eukaristien, forkynnelsen og utøvelsen av den guddommelige barmhjertighet.

”Her har dere, kjære sønner, en av deres viktigste oppgaver, å tilbe på en slik måte at dere lærer folket å tilbe Det allerhelligste sakrament, troens og kjærlighetens mysterium,” sa han.

Dessuten, ”må dere gjengi trofast, også gjennom deres eget eksempel, det Jesus forkynte, noe som fyller sjelen med glede og fred. Dere kan stole på Den hellige ånd når dere oppfordrer alle til å følge kallet om å elske Gud og deres neste i hverdagslivet og i yrkeslivet.” Prestens forkynnelse, understreket han, ”blir født i eukaristien, i bønnen, det vil si i en personlig og inderlig kontakt med Jesus Kristus.”

Biskop Javier Echevarría sa til de nye prestene: ”Må dere gjengi trofast, også gjennom deres eget eksempel, det Jesus forkynte, noe som fyller sjelen med glede og fred.”

Biskop Echevarría minnet om at ”Guds kjærlighetsfulle farskap aldri svikter oss”, og at prestens fremste oppgave er å ”gjenspeile dette farskapet når dere utøver åndelig veiledning og utdeler botens sakrament som den hellige Josemaría kalte gledens sakrament.” På den måten ”kommer prestene til å gi håp til sjelene, lytte tålmodig til hver enkelt, bevisst om at hver enkelt er unik for Gud, at hver enkelt er en Guds sønn eller datter. Hvis dere alltid er tilgjengelige for å høre skriftemål og gi åndelig veiledning kommer dere til å hjelpe mange mennesker til å gjøre små forbedringer i deres indre liv dag etter dag.”

Prelaten henvendte seg deretter til de nye prestenes slektninger og spesielt til foreldrene: ”Det er dere de har å takke for sitt kall,” sa han, og la til: ”Jeg forener meg med dere i deres dype bevegelse når nå hver nye prest ved alteret aktualiserer påskemysteriet gjennom å sette dere i patenaen sammen med Jesus som ofrer seg for Faderen.”

Prestene blir fra nå av eksperter i det åndelige livet

En av de nye prestene er australieren Amin Abboud, 41 år gammel, som arbeidet som lege med spesialområde Alzheimers sykdom ved et sykehus i Sydney og i et fengsel.

”Det kristne menneskesyn har vært grunnleggende for mitt arbeid,” forklarer han. ”I løpet av medisinstudiene informerer man oss hvordan vi skal forberede et menneske på døden og smerten uten å bruke religiøse argumenter. Men jeg opplevde at det som ble sagt var tomt og absurd. Ved hjelp av troen kan man i stedet åpne seg for et annet liv og det gir mening også til dette livet. Det er et legemiddel av uvurderlig verdi.”

Fader Amin er optimistisk når det gjelder sitt lands fremtid: ”Australia er et stille sted, der man elsker frihet og der det er få fordommer. Derfor er det et land åpent for Guds sannhet og et utmerket sted for å utbre troen. Jeg ber om at neste Verdensungdomsdag blir en tid der mange ungdommer får mulighet til å fornye sin tro.”

Italieneren Luca Fantini, fra Genova, er en annen av de nye prestene. Som ung mann var han så fascinert av de vitenskapelige oppdagelsene innen astronomi og fysikk at han satte dem høyere enn religion, og slutten etter hvert å praktisere sin tro.

I begynnelsen og på veien frem mot prestevielsen var det av avgjørende betydning for ham at han hadde blitt kjent med to medlemmer i Opus Dei: ”De var dyktige i sitt yrke og så ingen motsetning mellom sitt arbeid og sin tro. Ikke bare det, jeg så at de hadde en mer fullstendig, mer oppriktig og mer krevende måte å oppfatte virkeligheten på. Etter hvert gjorde dette at jeg begynte å praktisere min tro på nytt. Men min ”omstilling”, understreker han, ”var ikke bare en intellektuell prosess. Det var begynnelsen til et nytt vennskap med Gud.”

Ved lørdagens seremoni mottok også Alfonso Sánchez de Lamadrid fra Sevilla, 45 år, prestevielsen. Han er biolog av yrke og studerte i 15 år Cadiz-bukten og den andalusiske kysten. ”Mitt arbeid med havet var fullt av overraskelser, det er storslått og ukjent. Det er som troen. Vi tror at vi kjenner Gud, men når vi går litt dypere, litt nærmere og begynner å stille spørsmål, da oppdager vi en helt ny, grenseløs verden.”

Adilson Martini, som er fra Brasil, forlot sin stilling i et byggefirma for å studere til prest i Roma. I sitt hjemland arbeidet ham med forskjellige typer kvalitetskontroller, for eksempel arbeidet han med et fotballstadion, et oljeraffineri og en tunnel. ”Jeg ville bli prest for å tjene Kirken og Verket. Jeg kommer til å dele ut sakramentene, gi åndelig veiledning til mennesker som jeg har ansvar for, gi katekeseundervisning osv. Jeg kommer til å hjelpe mennesker til å møte Gud. Derfor liker jeg å forestille meg at jeg nå kommer til å ha ansvar for kvalitetskontroll – denne gangen gjelder det byggingen av lykkelige liv!

De nye prestene setter til side de yrkesoppgaver de tidligere hadde for med den hellige Josemarías ord ”å bli hundre prosent prester”. Det var nettopp dette tema Benedikt XVI snakket om til prestene i Polen da han sa at ”man ber ikke presten om å bli økonomisk ekspert, byggekspert eller politiker. Man ber ham om å være ekspert i det åndelige livet.”

De nye prestene kommer fra Argentina, Australia, Brasil, Chile, Colombia, Guatemala, Italia, Mexico, Peru, Spania, USA, Venezuela og Østerrike. De er:

José Luis Tapia (Spania)

Ludwig Juza (Østerrike)

Alfonso Sánchez de Lamadrid (Spania)

Matteo Fabbri (Italia)

Jesús Palacios (Spania)

Luke Joseph Mata (USA)

Jesús Torrero (Spania)

Javier Sancho (Argentina)

Ignacio José Rodríguez (Venezuela)

Alfonso Postigo (Spania)

Ignacio Campos (Spania)

Feliciano de Domingo (Spania)

Adilson Martini (Brasil)

Francisco Javier Quesada (Spania)

Amin John Abboud (Australia)

Manuel Massotti (Spania)

Álvaro Arturo Strada (Guatemala)

Ricardo Héctor Santiago (Spania)

Luis Fernando Díaz (Guatemala)

Manuel Silva (Mexico)

José Carlos Trullols (Spania)

Yago Alberto Martínez (Spania)

Francisco García (Mexico)

Carlo Alfonso Silva (Colombia)

Santiago Caucino (Argentina)

Álvaro Casas (Mexico)

Fernano María Crovetto (Spania)

Luis Felipe Quesada (Mexico)

Alfonso García Huidobro (Chile)

Pedro Cervio (Argentina)

Luis de Castro (Spania)

Juan Rego (Spania)

Luca Guiseppe Fantini (Italia)

Eduardo Ronald Olivera (Peru)