Vår herre Jesus Kristus, universets konge

Siste søndag i det alminnelige kirkeår er Kristi kongefest, innstiftet av pave Pius XI i 1925 forårsaket av den økende sekulariseringen i verden.

Kristi herredømme over verden feires på mange forskjellige måter i festdagene i det liturgiske år, blant annet epifanien, påske og Kristi himmelfart. Med Kristi kongefest, innstiftet av pave Pius XI i 1925 forårsaket av den økende sekulariseringen i verden, ønsker Kirken å understreke enda tydeligere Kristi herredømme over hele skaperverket, inkludert menneskets historie.

Jesu herredømme, som messens liturgi understreker, er et regnum veritatis et vitae; regnum sanctitatis et gratiae; regnum justitiae, amoris et pacis.[1] Sannhet, liv, hellighet, nåde, rettferdighet, kjærlighet og fred, dette er verdiene som menneskets hjerte lengter mest etter, og vi kristne kan bidra til å fremme dem. Vi kan gjøre dette spesielt ved å utføre barmhjertighetsgjerninger overfor de som trenger det mest, som evangelielesningen for denne festen i år A taler om. For jeg var sulten, og dere ga meg mat, jeg var tørst, og dere ga meg å drikke, jeg var hjemløs, og dere tok dere av meg.[2]

Imidlertid advarte Jesus oss om at mitt rike er ikke av denne verden.[3] Hans herredømme vil bli sett i sin fylde ved hans annet komme i herlighet, når det vil bli en ny himmel og en ny jord, og hele skapningen er fri fra trelldom, så den kan tjene din majestet og uten opphør prise deg. [4]

Jesus er historiens sentrum: ikke bare for hele menneskeheten, men for hvert enkelt menneske. Selv når alt synes tapt, er det alltid mulig å bønnfalle vår Herre, slik som den ene røveren, slik evangelielesningen for år C taler om.[5] En stor fred kommer av det faktum at, til tross for vår fortid, kan vi alltid ved oppriktig anger tre inn i Guds rike. «I dag kan vi tenke på vårt eget liv, vår egen vei. Hver og en av oss har vår egen historie, vi har alle våre feil, våre synder, våre lykkelige stunder og våre triste. På en dag som denne er det klokt av oss å tenke på vårt eget liv, og betrakte Jesus, og si ofte, men fra hjertet, i taushet, hver enkelt av oss: ‘Husk meg, Herre, nå som du er i ditt rike. Jesus, husk meg, for jeg ønsker å være god, jeg ønsker å være god, men jeg har ikke styrke til det, jeg makter det ikke. Jeg er en synder, en synder. Men husk meg, Jesus. Du kan huske meg fordi du er i sentrum, du er nettopp der, i ditt rike’.»[6]


[1]Missale Romanum, inngangsvers for Kristi Kongefest.

[2] Mt 25,35.

[3] Jo 18,36.

[4] Missale Romanum, messen for Kristi Kongefest, kirkebønn.

[5] Jf Lk 23, 35-43.

[6] Pave Frans, Preken, 24. november 2013.