For min hustru Birgitta og meg var det en stor glede å være tilstede ved prelatens Sverigebesøk og kunne lytte til ham og stille ham et spørsmål som var viktig for oss. Min bakgrunn er at jeg som svensk protestantisk pastor har arbeidet med evangelisering i mange år. For fire år siden ble min hustru Birgitta og jeg tatt opp i Den katolske kirke, noe som har ført til store forandringer i våre liv, og en meget stor glede og tilfredsstillelse. Det arbeidet vi har vært engasjert i før vi konverterte la vekt på å prøve å inspirere og aktivisere lekfolk til å formidle den kristne tro. Derfor var det naturlig for meg som katolikk å stille et spørsmål om dette viktige emnet.

Spørsmålet var: «Hvordan kan vi konkretisere vårt oppdrag som kristne, som lekfolk, med å være levende vitner i verden? Vår Herre har jo befalt at vi skal følge ham, hans eksempel, hans liv og hans evangelium og nå ut til mennesker i vår tid, i det miljøet vi lever og virker i.

I vår tid finnes det mye likegyldighet i våre sekulariserte omgivelser, men også en nysgjerrighet overfor den kristne troen og Den katolske kirke.

Hvordan kan vi leve ut dette på en helliggjort og kjærlig måte, i både ord og handling? Spesielt i arbeidsmiljøer som er spesialiserte og krevende, slik som i bank- og forretningsverdenen, i firmaer og helsevesen, i politisk arbeid, i vitenskapelig arbeid og kulturarbeid?

I vår tid finnes det mye likegyldighet i våre sekulariserte omgivelser, men også en nysgjerrighet overfor den kristne troen og Den katolske kirke. Hvordan kan vi best utnytte denne positive situasjonen i vårt land og gi et kraftfullt vitnesbyrd om vår Herre i vårt daglige arbeid?»

Prelaten lyttet nøye etter og kom deretter med et svært passende og klokt svar. Han sammenfattet det hele kort og kontant: «Vær et forbilde!» Å være et forbilde på sin arbeidsplass, i sitt nærmiljø, sier mer enn tusen ord. Mennesker ser vårt liv. De vet at vi er kristne. De setter vårt liv, våre handlinger og vår livsinnstilling, våre prinsipper og vårt engasjement i sammenheng med det at vi følger Kristus, og hvis inntrykket er positivt, åpner det hjertets dører. Å utføre sitt hverdagskall på best mulig måte og eksemplarisk, å strebe med Guds hjelp etter å være et forbilde i alt, og prøve å imøtekomme andres behov i vår arbeidssituasjon og hverdag, smelter hjertene og gir rom for at Kristus kan virke. Detter er nødvendig og det er den mest konkrete måten å være et vitne i hverdagen.