Troen får meg ikke til å leve annerledes enn andre mennesker, men den gir alle mine handlinger nytt innhold.
Når jeg arbeider med leire – jeg er kunstner og arbeider med keramikk – har det ingen betydning hvor mye jeg har lært om dette håndverket, siden det alltid fins nye teknikker jeg kan lære av andre, som kan dette håndverket bedre og som har større erfaring med leire, eller som kjenner flere måter å bearbeide den på. Å snakke med dem beriker meg som kunstner.
Med troen er det det samme. Jeg vil lære mer om Gud og jeg vil få troen til å vokse, fordi tvilen øker med alderen. Det er normalt for oss mennesker å være nysgjerrige, stille spørsmål. Derfor er det å tvile et godt tegn på at vi oppriktig søker Gud. Denne tvilen gir oss faktisk et puff, den fører oss nærmere sannheten, siden vi vil vite mer.
Jeg tviler. Jeg begynte virkelig å tvile da jeg begynte på videregående skole. Jeg hadde flyttet inn på internat, og der ble jeg kjent med mange nye mennesker, veldig mange. Og jeg følte meg en smule trist, fordi jeg følte at i disse omgivelsene manglet det noe, og at det i denne gruppen av nye venner var det ikke noen som syntes at Gud var viktig. Jeg håpet at noen kunne se ham i meg.
Det var en svært viktig tid i mitt liv, siden jeg fikk klart for meg at Gud betydde noe for meg og at jeg trengte Gud for å holde meg ”oppe”. Fra det øyeblikket bestemte jeg meg for å lese en åndelig bok bare noen minutter hver dag, fordi jeg var svært opptatt med forelesninger og lekser. For hver dag som gikk ga disse bøkene meg et ønske om å få vite mer, fordi jeg fortsatte faktisk å tvile og følte behov for å snakke med mennesker som hadde bedre svar.
Når man er liten, seks eller sju år, trenger man ikke vite så mye mer enn hva to pluss to er. eller, du vet, seks delt på tre. Men etter hvert som man vokser opp, blir saker og ting mer kompliserte, og du trenger en fastere grunn for å løse problemene. Akkurat slik som hver enkelt på universitetet velger et spesielt fagområde og blir kjent med lærere som har viet hele sitt liv til dette området, er det nødvendig å gå i kirken og snakke med en prest, stille ham en del spørsmål.
Jeg vet om mange menigheter som organiserer Bibelstudier, eller grupper for ungdommer. Jeg her med i en ungdomsgruppe der min tro har fått vokse, der jeg har funnet mennesker som på en naturlig måte er interessert i å fordype sin tro. Og dette har hjulpet meg mye i livet.
Så vakker vår katolske Tro er! Den gir en løsning til all vår fortvilelse, roer vårt sinn og fyller hjertet med håp . St. Josemaría Escrivá (Veien, 582)