Jeg tror Jesus er veldig glad for at jeg kjører motosykkel. Siden jeg liker det forestiller jeg meg at han også liker det.
Jeg har Jesus med meg i klasserommet, jeg har ham med overalt. Han hjelper livet mitt til å være helhetlig, enhetlig, fordi jeg vet at jeg er alltid med Vennen min. Dette hjelper meg godt til å oppføre meg likt i alle sammenehenger, med alle vennene mine, å behandle alle like bra.
Jeg synes det er et bra ideal å gi seg selv for andre og å gi seg selv til Gud mens du fremdeles er ung. Det hjelper deg til å heve deg over deg selv. Det er noe tiltrekkende; det er derfor jeg følte jeg var kalt. Jeg så det som en spesiell nåde, og selvfølgelig sa jeg Ja!
Og hva kaller Gud meg til? Hva ønsker han fra meg? Han ønsker at jeg skal være nær ham, slik at jeg kan være nær andre, bringe ham til andre, slik at jeg kan være en bro mellom de andre og Gud.
"Yo me veo con esta función, podríamos decir, de estar muy cerca de Dios para también hacer más atractivo el mensaje de Dios".
Jeg har blitt glad i Gud og jeg prøver å øke min kjærlighet til ham litt mer for hver dag. Jeg har følt at Gud elsker meg og dette har fylt mitt liv.
En venn av meg sa til meg: “ Du har gitt deg selv til Gud akkurat nå, ikke sant? Men hva med fremtiden... ” Jeg sa til ham: “ Nei, det akkurat som du nå leter etter en jente som kan gjøre deg lykkelig, som du ønsker å tilbringe resten av livet med, vel, jeg har allerede funnet Gud. Gud har kalt meg, og fylt mitt liv med mening, og jeg ønsker at det skal vare resten av livet .”
Da jeg bestemte meg for å gi meg selv til Gud, følte jeg den opprinnelige tiltrekningen enda litt sterkere, øyeblikket da jeg sa: “ Min Gud, jeg vil følge deg hvor du måtte ønske det... ” Det er begynnelsen, men så kommer friheten inn.
Det er ikke riktig at fra første øyeblikk da jeg merket kallet, ga jeg meg selv og kunne ikke vende tilbake. Jeg ønsker å fortsette på denne veien hver dag, hver morgen, hvert øyeblikk, og der er jeg fri. Det vil si, nå er jeg fri og jeg har gitt livet mitt til Gud og jeg vil det skal fortsette slik.
Selvhengivelse er det første skritt på veien som består av offer, kjærlighet, enhet med Gud. Og slik blir hele livet fylt av hellig galskap, som får oss til å finne lykke der menneskelig logikk bare ser fornektelse, lidelse, smerte . Den hellige Josemaría, Plogfuren, nr. 2.
Troen i 20-årsalderen: ”Jeg ville vite mer”
Troen i 20-årsalderen (2): ”En tro som får en til å tjene”
Troen i 20-årsalderen (3): ”Bringe Gud inn i mitt daglige liv"