To drømmer har blitt til virkelighet i Warszawa

I Polen har den ideelle foreningen Sternik startet to skoler, ”Zagle” og ”Swider”. Prester fra Opus Dei har ansvar for elevenes opplæring i den kristne tro og feirer messe for dem hver dag.

I Lesznowola, en by som ligger ca. 50 km utenfor Warszawa, er det morgen og vekkerklokken ringer. Kornelia som er fire år og Weronika som er ni må stå opp klokken seks for å rekke skolen i tide. Foreldrene deres har bestemt at de skal gå på en av skolene som foreningen Sternik har startet i Warszawa, selv om de dermed må reise nesten 100 km til sammen frem og tilbake hver dag: Den første delen skjer med bil, så må de ta t-banen helt frem til sentrum av Warszawa og til slutt ta en buss helt frem til Swider. Skolen har navn etter en elv like ved byen. ”I begynnelsen syntes vi at reisen var litt innviklet”, innrømmer Vicente Pipka, barnas far, ”men det ble snart en vane og er ikke så slitsomt.”

Swider har åpnet sine porter i forstaden Falenica og i nærheten finnes en gutteskole som heter Zagle, som på polsk betyr seilene på en båt. Gjennom disse to skolene har foreningen Sternik villet virkeliggjøre mange polske foreldres drøm. Sternik betyr på polsk ”rorsmann”, og dette ordet uttrykker på en god måte foreldrenes ønsker som har vært motivasjonen for dette prosjektet innen undervisningssektoren. ”Vi forsto at vi trengte hjelp til våre barns utdanning,” kommenterer Janusz Siekanski, som er en av foreldrene og samtidig en av initiativtakerne. ”Vi visste at det finnes mange skoler som har en høy standard på undervisningen, men det vi ønsket varen skole der man har tid til å gi hver elev personlig veiledning og der man bekjenner seg til en rekke verdier som vi anser er viktige.”

Janusz Siekanski tenker for eksempel på de såkalte ”foreldresamtalene” som i de polske skolene straks får en til å tenke på ”problem”, dvs. på vansker eleven har og som gjør foreldrene engstelige. Det er riktig at man pleier å innkalle foreldrene ”bare” når deres sønn eller datter har noen vanskeligheter eller ikke har det bra, og ikke for å føre en konstruktiv dialog om hans eller hennes mål og hvilke fremskritt som blir gjort. Men i det skoleprosjektet som Sternik nettopp har startet i Polen inngår det et verv som kalles mentor, som har en mye mer positiv rolle ved at vedkommende skal hjelpe eleven med motivasjonen og med å skapet et egnet miljø for elevens harmoniske utvikling. ”Det er nødvendig å bli godt kjent med barnet og fremfor alt få i gang et samarbeide med foreldrene, et permanent samarbeid som går begge veier, for både skolen og foreldrene arbeider for å formidle de samme verdiene til barna.”

Sternik har fått gode råd fra ”Institución Familiar de Educación”, en forening i Barcelona med erfaring om hvordan man starter opp en slik skole. Denne institusjonen har satt i gang flere liknende utdanningsprosjekter forskjellige steder i Catalonia.