En venn oppfordret meg til å bli med på en morgenretrett. Jeg hadde aldri vært med på noe slikt i hele mitt liv. Jeg begynte å lese Evangeliet og be ved hjelp av Veien. Det var som å oppdage en helt annen verden.

Et av rådene som gjorde størst inntrykk på meg var hvorfor lekfolk bør lese Det nye testamentet: For å bli kjent med Ham, må man bli kjent med Hans liv og av den grunn må man lese det hellige evangelium. Tidligere trodde jeg som så mange andre at katolikker ikke bør lese for mye i Bibelen, ettersom man risikerer å misforstå det som sies der.

Resultatet av å lese noen deler av evangeliene hver dag, fra første til siste side, opplevde jeg som helt fantastisk. Nå forstår jeg at grunnen som den hellige Josemaría gir er svært fornuftig: Det handler om å forsøke å få et tydelig bilde av Vår Herre og kunne forestille seg hva Han ville gjøre i forskjellige situasjoner i våre liv.

I det apostoliske brevet ”Novo Millennio Ineunte” kan vi lese: ”Hellighetens veier er personlige veier. De krever en hellighetens sanne og egne pedagogikk, som kan tilpasses de enkelte personenes rytme.” Det er nettopp dette som jeg har funnet i den undervisning som Opus Dei gir.

Denne historien finnes i heftet ”Guds barns glede” av Alberto Michelini. © 2002 Opus Deis informasjonskontor