Følgende punkter har vi hentet fra en kort artikkel som ble publisert av ”The Catholic League for Religious and Civil Rights” (Det katolske forbund for religiøse og sivile rettigheter), Opus Dei: Opus Dei: Fact and Fiction:

Myte: Opus Dei har en politisk agenda. Faktum: Det eneste Opus Dei mener om politiske spørsmål er det Kirken mener. Kirkens sosiallære gir ofte stort spillerom for forskjellige tolkninger når det gjelder konkrete politiske spørsmål. I disse spørsmålene, der det er legitimt for en katolikk å ha forskjellige meninger, tar medlemmene av Opus Dei sine egne beslutninger på samme måte som andre troende katolikker. Men det er umulig å forstå Opus Dei hvis man ikke skjønner at politikk – det være seg av sivil eller kirkelig slag – faller utenfor institusjonens virksomhet. Opus Deis målsetning er å gi mennesker åndelig veiledning slik at de kan fordype sin tro og innlemme den i sitt daglige liv.

Myte: Opus Dei er et hemmelig selskap. Faktum: Prelaturet Opus Dei offentliggjør navnene på alle sine prester og alle sine internasjonale og regionale ledere. På samme måte som bispedømmene og menighetene offentliggjør man ikke navnene på medlemmene. Det gjør heller ikke treningsstudioer, for den saks skyld, og i åndelige ting kan man sikkert kreve like mye beskyttelse av sitt privatliv som når det gjelder det som har med den fysiske helsen å gjøre. Medlemmene er imidlertid mer enn villige til å fortelle om sin tilhørighet og hva Opus Dei står for.

Mens vi er inne på dette emnet, kan vi bekrefte at pavens talsmann, Joaquín Navarro-Valls, er medlem, men vi vil en gang for alle tilbakevise ryktene om at Louis Freeh (forhenværende direktør for FBI), [de amerikanske] høyesterettsdommerne Antonin Scalia og Clarence Thomas, og skuespilleren Mel Gibson skulle være det.

Myte: Opus Dei hjernevasker, tvinger eller presser medlemmer og kommende medlemmer til å gjøre ting de ikke vil. Faktum: Opus Dei respekterer helt og fullt menneskenes frihet. Det er urimelig å tenke seg at paven og biskopene over hele verden skulle støtte en institusjon som ikke gjør det. I relativismens tidsalder finnes det nok av folk som ville kalle troen, åndelig veiledning og vitnesbyrd om Jesus Kristus for ”hjernevask”, ”tvang” og ”verving” eller ”proselyttvirksomhet”. I våre dager kan voksne mennesker gjøre nesten alt uten å bli kritisert for det – alt uten det å forsøke å hjelpe andre til å vokse i troen og praktisere den i sitt daglige liv.

Myte: Opus Dei oppfordrer sine medlemmer til å foreta farlige fysiske øvelser som har selvplaging som mål. Faktum: Hver fastetid minner Kirken de troende om at oppofrelser er en del av det åndelige livet. For å hjelpe sine medlemmer til å følge denne læren oppmuntrer Opus Dei dem til å ofre småting, som når man utfører sine plikter på arbeidet eller tar seg tid til å lytte til dem som trenger hjelp. Den katolske tradisjonen inneholder også andre former for bot som for eksempel faste eller å bruke botsbelte eller botspisk som middel til en dypere forening med den lidende Kristus. Mange helgener, deriblant Opus Deis grunnlegger, den hellige Josemaría Escrivá, praktiserte slike botsøvelser på en heroisk måte. Noen av medlemmene av Opus Dei som har valgt sølibatet, følger frivillig denne skikk, om enn i mildere form. De gjør det hvis deres åndelige leder råder dem til det, og på en måte som aldri er skadelig for deres helse, overhode ikke slik som det skildres i kriminalromanen Da Vinci-koden. Denne typen botsøvelser er likevel ikke noe som står sentralt i Opus Deis ånd, som i stedet har til hensikt å integrere troen med hverdagens gjøren og laden.

Myte: Siden Opus Dei er et personalprelatur, er det frigjort fra biskopenes kontrollerende oversyn. Faktum: På samme måte som et bispedømme står personalprelaturet under Den hellige stols oversyn. Dessuten får Opus Dei tillatelse av de lokale biskopene før man begynner sitt apostoliske arbeid i deres bispedømme og holder dem informert om virksomheten. Opus Dei veileder medlemmene bare i det som har å gjøre med det apostoliske oppdraget som er å undervise om det universelle kall til hellighet og å hjelpe dem til å utføre dette kall i sitt dagligliv. Prelaturets medlemmer forblir medlemmer i bispedømmet og adlyder den lokale biskopen akkurat som alle andre.

Myte: Siden Opus Dei blir utsatt for så mye kritikk, må det være noe som er galt. Faktum: Enhver fremgangsrik organisasjon blir utsatt for kritikk, fra Coca-Cola-konsernet til Den katolske kirke selv. Når vi snakker om kritikken mot Opus Dei så er det lett for den som ikke tror på Kristus eller på det å være lojal mot paven å kritisere organisasjonen, siden dens medlemmer tror på Kristus og er lojale mot paven. Det er også vanlig at de som er fiendtlig innstilte mot en organisasjon har personlige grunner til å mistolke den – selv om man anser disse grunnene for å være gode. Det som er viktigere enn kritikken er at mange millioner mennesker over hele verden – inkludert paven og mange biskoper – kjenner og elsker Opus Dei. Grunnen til det er at Opus Dei gir så mye hjelp til vanlige mennesker som vil forene sin tro med livet de lever i hverdagen.