Sammen med aboriginene i Dubbo

Dubbo er en by i New South Wales i Australia. Der er det aboriginbefolkningen som mest trenger sosial hjelp. 20 universitetsstudenter fra Creston College, et studenthjem som er et samarbeidsprosjekt med Opus Dei, har tilbrakt en del av sommeren med å hjelpe barn og eldre i Dubbo.

Sosiale initiativer

For mange studenter er ”sommerferie” det samme som hvile, fornøyelser og å befinne seg langt borte fra bøkene.

Men for 20 studenter fra Creston College – et studenthjem som drives av noen medlemmer i Opus Dei i Australia – er sommeren også en tid da man kan underholde og undervise barn som tilhørere aboriginene, besøke eldre mennesker i Dubbo og dele deres problemer.

Creston College organiserer denne virksomheten for fjerde år på rad sammen med ”Gordon Community Centre” i Dubbo. Studenter fra både ”University of New South Wales”, ”University of Sydney” og ”Technology University of Sydney” deltar.

INGEN GRUNN TIL Å KJEDE SEG

Rosa De Carvalho organiserte det første prosjektet i 2003. ”Vi ville gi studentene anledning til å hjelpe andre. Et initiativ hjelper slik alle til å både gjøre noe for seg selv og sin fremtid og for samfunnet.”

Hvis man vil forbedre sitt liv og livets verdier trenger dette ikke av den grunn å være noe kjedelig. Studentene delte barna i Dubbo inn i grupper etter alder og forberedte aktiviteter for hver gruppe. De lagde marionetter, mat, malte, spilte fotball og dro på tur til en zoologisk hage i nærheten.

'De lar oss få stadig større innblikk i deres liv, vi kan bli kjent med dem og dermed hjelpe dem. De respekterer oss og de lytter til oss.'

Rosa, som samordner dette prosjektet, understreker at målet med initiativet ”ikke i første hånd bare var å more barna. Det er snarere å bli venner med dem, gi dem et positivt eksempel og gi dem den stimulering som mange mangler. Dessuten har vi selv lært mye om tillit og respekt for andre.”

Tahni Pyke, som studerer naturvitenskap ved Sydney University, har deltatt i denne aktiviteten hvert år. ”Nå ser jeg at de unge virkelig får et håp for fremtiden. De er bare barn, men de har store muligheter. Jeg vil vise dem hvordan de kan bruke sine evner.”

Det blir mer og mer tydelig hvor stor nytte man kan ha av disse ukene tilbrakt sammen med barna. ”De venter nå på oss, de vet at vi kommer når det blir sommer. De lar oss få stadig større innblikk i deres liv, vi kan bli kjent med dem og dermed hjelpe dem. De respekterer oss og de lytter til oss.”

SAMMEN MED DE ELDRE

Om ettermiddagene besøkte studentene fra Creston College de eldre som bor i Dubbo. For mange av jentene var dette det mest rørende i løpet av dagen. Når de snakket med de eldre, kunne de nemlig bli kjent med skjønnheten i det å ha levd et liv der hver dag var en kamp.

'I studentene ser jeg morgendagens ledere. Hvis vi alle prøver å forsterke vårt samfunnsansvar, blir vi hver dag bedre medborgere som kan skape en god fremtid.'

Karen Yuen, som har studert management studies ved University of Technology i tre år, er blant dem som setter størst pris på den tiden hun tilbringer sammen med de eldre på aldershjemmet. ”Jeg forstår nå at et av de vanskeligste øyeblikk i livet er når ens kropp begynner å svikte. En av de gamle ble lei seg da hun ikke lenger klarte å finne alle ordene hun ønsket å si. Men hun fortsatte å kjempe for å klare seg. Det vil si å kjempe helt til slutten. Jeg lærte mye av henne.”

Imidlertid var det ikke bare aboriginbefolkningen i Dubbo som hadde nytte av prosjektet. Organisatorene og deltakerne mente også at de ”hadde fått hjelp”. Ifølge Creston Colleges leder, Selena Hooper, er det viktig å gi tilbake til samfunnet den hjelpen man selv har fått.

”I studentene ser jeg morgendagens ledere. Hvis vi alle prøver å forsterke vårt samfunnsansvar, blir vi hver dag bedre medborgere som kan skape en god fremtid. Men hjelpen bør ikke være teoretisk, men praktisk, den må rette seg direkte til menneskene som trenger den. Når de vender hjem, blir jentene dermed i stand til å forstå de konkrete behovene hos dem de har rundt seg.”