For to år siden ble min kone og jeg tatt opp som oblater i Dormitioklosteret i Jerusalem. Den hellige Benedikt er altså etter det også vår åndelige far. Til tross for det er vi også hengivne overfor kapusinerne, som har en helt annen helgenkrets, fra Padre Pio til den hellige Antonius og den hellige Frans. Dominikanersøstre har også i de senere år ledet oss frem til sine helgener: til den hellige Dominikus, til Katarina av Siena, til Thomas Aquinas og til slutt til Pius V, den store ”rosenkranspaven”. I tillegg kommer naturligvis også våre barns navnehelgener, fra Abraham, Bernhard, Joseph, Jakob, Maria Magdalena til Christina og Kirkens klassiske hjelpere i nød, som min mor gjerne fortalte om. Apostlene – fra Judas Thaddeus, skytshelgen for håpløse tilfeller – til Peter og Paulus trenger jeg knapt nevne. Denne krets av helgener overlapper hverandre som olympiske ringer i en stor familie rundt oss.
Den hellige Josemaría har i dette forbund nå en spesiell rolle. Vi tilhører ikke Opus Dei og kommer ikke til å gjøre det. Men på den hellige Josemarías minnedag 26. juni besøker vi, hvis vi kan, hans grav i prelatkirken Santa Maria della Pace i Roma. Stillheten som han æres med der har noe gripende ved seg. Men vi kommer fremfor alt – og alltid med glede – på grunn av en personlig takknemlighetsgjeld. For noen år siden anbefalte en venninne av oss den hellige Josemaría som en helt spesiell hjelper i nød i innviklede situasjoner og ga oss samtidig novenen, som hun siden begynte å be. Denne novenen prøvde vi like etter, og opplevde straks at Josemaría var punktligere med sin hjelp enn en italiensk rørlegger, men også like sakkyndig i spørsmål om å avhjelpe den nød som han var blitt bedt om.
Novenens tekst er i seg selv vidunderlig som kompass for å gjenopplive et i sannhet katolsk liv. Men ikke mindre er den hjelp som helgenen gjennom sin forbønn utvirker. Denne erfaringen har vi gjort mange ganger, ofte på en høyst original og vittig måte og vi har fortalt om den for mange, som siden har gjort samme erfaring. Derfor fortsetter vi nå å fortelle. Vi påkaller den hellige Josemaría som en hjelpetjeneste. Han er pålitelig i sin bønnhørelse og har derved blitt en stor hjelper i nød for oss i våre liv. Gud skje lov, og Josef og Maria naturligvis, helgenens navnehelgener.
