”Selv om mange har vært bekymret over det faktum at nesten halvparten av alle barn i Piura-regionen lider av kronisk feilernæring,” sier dr. Gerardo Castillo, direktør ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Piura, ”har dette tidligere ført til smalspektrede og lite samordnede anstrengelser. Nå syntes øyeblikket å være inne for å forene alle disse anstrengelsene og prøve å virkelig få til noe betydningsfullt.”

Universitetet i Piura, som ligger i det nordvestre hjørnet av Peru, i den eldste spanske by i Sør-Amerika, ble startet i 1964 inspirert av den hellige Josemaría Escrivá.

Ved å organisere et Program for ernæringsmessig bedring, sier dr. Castillo, ”bestemte vi oss for å fokusere på et av de lokale områdene med størst forekomst av feilernæring, og søke hjelp fra flere andre kommunale og regionale organisasjoner, slik at vi kunne samle ressursene i en felles anstrengelse.”

Integrert sosial utvikling

Det aktuelle programmet, som var finansiert av delstatsregjeringen i Navarra i Spania og ProPeru i Peru, startet i januar 2008 og ble avsluttet i desember 2010. Castillo sier at ”fra begynnelsen av prøvde vi å gi programmet et fokus på integrert sosial utvikling.”

Prosjektet startet da en rekke studier avslørte alvorlige intellektuelle svakheter hos feilernærte barn, i sammenheng med de utilstrekkelige mattilleggene barna fikk fra PRONAA (Det nasjonale program for mattillegg). Nøkkelen til løsningen ble ansett å være undervisning av familiene, særlig mødrene, slik at de regelmessig kunne skaffe den nødvendige ernæring.

En plan legges

For å kunne lage en effektiv plan ble det utført en grundig studie av den ernæringsmessige tilstanden til alle barn under fem år i Medio Piura regionen, inkludert forekomsten av sykdommer som diaré og tarmparasitter som kan forsterke feilernæringen.

Med den informasjon denne studien ga, ble det lagt en plan basert på følgende seks mål: 1) ernæringsmessig observasjon, 2) medisinsk behandling både for gravide kvinner og barn, 3) overvinne intellektuelle svakheter, 4) undervisning av mødrene, 5) selvforsynt tilgang til mat, 6) styrking av lokale fellesskapsorganisasjoner. Den viktigste faktoren var å undervise mødrene om hvordan de skulle tenke på personlig hygiene og forhindre tarmsykdommer. Samtidig ble det gjort en anstrengelse for å hjelpe mødrene med å tilberede mat til en billig pris men med høy ernæringsmessig verdi. Det første skrittet var å hjelpe familiene til å ale opp ender og marsvin, og skaffe andre kilder til næring i ”biohager”.

Kvinner er nøkkelen

Siden kvinnene ble ansett for å være nøkkelen til løsningen, ble det gjort en anstrengelse for å heve selvrespekten til mødrene i programmet. Og siden mange av dem ikke engang hadde et nasjonalt ID-kort, ble dette en førsteprioritet. Så ble det startet et Grunnleggende lese- og skriveprogram, som en overraskende stor andel av mødrene bestemte seg for å delta på.

Da PRONNA i en kortere periode hadde problemer med å skaffe ekstra matforsyninger ble lederne av programmet engstelige for at barna ville miste vekt. Men heldigvis var mødrene allerede godt nok opplært til at de kunne skaffe de nødvendige matvarekildene på egen hånd.

Bryte fattigdommens onde sirkel

Som resultat av alle disse tiltakene, led 98 % av barna etter tre år ikke lenger av feilernæring. ”Vi valgte ut barn fra fødselen av og opp til fem år, fordi det er i denne alderen at den største hjernesvekkelsen inntrer hvis barnet ikke får riktig ernæring. Skaden som kan skje i disse årene er enorm, og kan føre til alvorlige konsekvenser senere.” Og dr. Castillo legger til: ”Dette er stadiet der det er størst risiko for at fattigdom kan bli en ond sirkel.”

En gruppe fagfolk ledet undervisningsprogrammene på klinikkene. I tillegg til den merkbare forbedringen i barnas generelle fysiske helse, fant det også sted en betydelig bedring i den intellektuelle evnen til de fleste av barna.

En strategisk allianse

Dette programmet ble mulig takket være de forente anstrengelsene til offentlige og private institusjoner i Piura området. En strategisk allianse ble dannet, som forente anstrengelsene til foreldre, offentlige helsearbeidere, statlige organer (Helsedepartementet, Produksjonsdepartementet, Kvinnedepartementet, Utdanningsdepartementet), regionale og lokale styrer, og private foretak.

Dr. Castillo oppsummerte prosjektet ved å si: ”Universitetet i Piura skaffet den tekniske kunnskapen som studenter og fagfolk trengte. Men hver institusjon og sektor ga sitt eget bidrag, ansporet av garantien om at prosjektet, hvis det ble vellykket, ville bli selvbærende over tid.”

De 507 barna som nøt godt av programmet kom fra 14 landsbyer på østbredden av Piura-elven.