Opus Dei og legemlig selvfornektelse

Da Vinci-koden har rettet folks oppmerksomhet mot den katolske skikken med legemlig selvfornektelse eller mortifikasjon. F. Michael Barrett, prest i Opus Dei, svarer på spørsmål.

Er Da Vinci-kodens fremstilling av legemlig mortifikasjon korrekt? Da Vinci-kodens blodige fremstillinger av mortifikasjon er groteske overdrivelser som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Filmskaperne var åpenbart ute etter sjokkeffekter, og den sanne bruken av botsbelte (cilice) og pisk (disciplin) ville virket altfor tamt. I virkeligheten forårsaker de en ganske lav grad av ubehag, som kan sammenliknes med det å faste. Det er ikke noe blod, ingen sår, ikke noe som kan skade et menneskes helse, ikke noe traumatisk. Hvis det forårsaket skade, ville ikke Kirken ha tillatt det.

Bruker medlemmer av Opus Dei botsbelte (cilice)?

Noen av de sølibatære medlemmene av Opus Dei bruker cilicen. Det er en liten, lett metallenke med små knotter på som man har rundt låret. Cilicen er ubehagelig – den er ment å skulle være det – men den hindrer ikke på noen måte de daglige aktivitetene, og det er absolutt ikke noe Da Vinci- kode gørr.

Og hva med pisk (disciplin)?

"Bot og selvfornektelse har til hensikt å minske vår selvopptatthet og dermed hjelpe oss til å vokse i kjærlighet til Gud og vår neste."

Samme som med cilicen. Noen sølibatære medlemmer bruker den vanligvis en gang i uken i ett eller to minutter. Heller ikke her er det noe blod, noe skade, bare et kortvarig ubehag. Den virkelige disciplinen er helt forskjellig fra piskingen til Da Vinci-kodens forskrudde munk, den er lagd av flettet bomullstau og veier mindre enn 50 gram. Når medlemmer eller tidligere medlemmer ser munken sette i gang med det i filmen, bryter de bare ut i latter, det er helt sprøtt.

Var det Opus Dei som oppfant botsbelte og pisk?

Ikke i det hele tatt. Cilicen og disciplinen, sammen med fasten og andre legemlige botsøvelser, har blitt brukt i Den katolske kirke i århundrer. Mange av de kjente og kjære helgener som den hellige Frans av Assisi, den hellige Ignatius av Loyola og den hellige Therese av Lisieux brukte dem. I det tyvende århundre har mennesker som den hellige pater Pio, den salige Mor Teresa og pave Paul VI også brukt dem. Legemlige botsøvelser slik som faste og avståelse fra kjøtt er noe Den katolske kirke fremdeles pålegger alle katolikker på visse dager i fastetiden før påske.

Hvorfor gjør de disse mortifikasjonene?

'Dette frivillig aksepterte ubehaget er også en måte å forene oss med Jesus Kristus og de lidelser han frivillig påtok seg.'

Bot og selvfornektelse er en liten men viktig del av det kristne liv. Jesus Kristus selv fastet i førti dager for å forberede seg på sitt offentlige virke. Mortifikasjon hjelper oss til å motstå vår naturlige hang til personlig komfort, noe som ofte hindrer oss fra å besvare det kristne kall til å elske Gud og tjene andre av kjærlighet til Gud. Dette frivillig aksepterte ubehaget er også en måte å forene oss med Jesus Kristus og de lidelser han frivillig påtok seg for å løskjøpe oss fra synd. Da Vinci-kodens masochistiske munk, som elsker smerten for dens egen skyld, har ikke noe med virkelig kristen mortifikasjon å gjøre.

Hvor viktig er mortifikasjon for medlemmer av Opus Dei?

Til tross for Da Vinci-kodens sykelige opptatthet av mortifikasjon, spiller den for virkelige medlemmer av Opus Dei en underordnet rolle. Det viktigste for enhver katolikk er kjærligheten til Gud og til vår neste. Bot og selvfornektelse har til hensikt å minske vår selvopptatthet og dermed hjelpe oss til å vokse i kjærlighet til Gud og vår neste. I samsvar med Opus Deis ånd om å integrere troen med det sekulære livet, legges det mer vekt på de små enn på de store ofre, slik som å fortsette å arbeide selv om man er trett, være punktlig, kunne gi avkall på en liten godbit i mat eller drikke, og ikke klage.