Min familie og Johann Sebastian Bach

Cristina Zudaire, en argentinsk supernumeraria, er mor til fem barn, organist, og elsker Bachs musikk. Hun prøver alltid å gi rom for skjønnhet i ”dagliglivets kjas og mas”.

Helt siden barndommen oppmuntret min far meg til å studere musikk, og selv om vi hadde lite penger greide han å kjøpe et godt piano og valgte den mest kjente læreren i byen til vår pianoundervisning.

Jeg møtte Opus Dei da jeg var 18 år gjennom en venn av en venn av min mor. Hun tok meg til et studenthjem da jeg så etter et sted der jeg kunne skrifte.

På den tiden studerte jeg musikk og filosofi for å bli lærer. Det var der jeg møtte min kommende mann Daniel. Ikke lenge etter bryllupet ba jeg om å bli medlem av Verket. Vi ønsket å bo i Rauch, en liten landsby på pampasen der min mann var født og vi var ivrige etter å stifte en stor familie.

I landsbykirken i denne lille landsbyen er det et vakkert pipeorgel. Noen måneder før vi giftet oss, var det gjennomført noe restaureringsarbeid, og dette gjorde at jeg kunne fortsette mine musikkstudier.

Vi fylte hjemmet vårt med musikk, gode bøker og kunstneriske uttrykk. Våre fem barn begynte å melde sin ankomst. Jeg hadde lært i Verket at familien kommer først, og dette gjorde meg sikker på at det ikke ville være ”bortkastet tid” å vie meg til dem, og forme deres unge sinn og hjerter med entusiasme.

Men siden musikk er den andre siden av mitt ”kall”, følte jeg meg også komfortabel når jeg brukte litt tid hver dag ved pianoet eller orgelet for å mestre Bachs store verk. Johann Sebastian Bach selv har for meg vært en vidunderlig modell på en kjærlig far for en stor familie som han viet de beste timene av sitt travle liv til uten å forsømme sitt arbeid som komponist. Noen av hans vakreste verk ble skapt for å utdanne familien hans musikalsk, for eksempel den berømte ”Notenbüchlein für Anna Magdalena Bach”. Etter hvert som mine egne barn har vokst opp, har musikk også blitt en viktig del av deres liv.

Nå er de alle ungdommer. Den eldste studerer sang, den nest eldste har bedt om å bli medlem i Verket som numeraria og er fremdeles på high school, der også hennes to yngre brødre går. Min yngste datter er 12 år. Sammen med min mann er de medlemmer av kirkekoret og synger i kirken hver søndag. De elsker naturen, kultur og kunst. Og de elsker alle Verket, siden de ser det som en del av sin familie.

Nylig holdt jeg noen orgelkonserter fullstendig viet til de store verkene av Bach som jeg har studert i årevis midt i travelheten i familien, oppgaven med å skape et godt hjem, tid for Gud og vennskap med andre mennesker.