Historiens mest betydningsfulle samtale fant sted i et fattig hus i Nasaret. Den foregikk mellom Gud selv, som bruker en erkeengels medvirkning, og Maria, en jomfru av Davids slekt, som var trolovet med en håndverker som het Josef.
Det er ikke urimelig å tenke at Maria var i bønn. Kanskje holdt hun på med husarbeid også.
– Vær hilset, du nådefylte! Herren er med deg! (Lk 1,28)
Da Maria hørte disse ordene, ble hun forskrekket og undret seg på hva dette kunne være for slags hilsen, og spurte seg selv om årsaken til disse lovordene. Hun er forvirret, fordi hun i sin ydmykhet føler seg ubetydelig. Siden hun kjenner Skriften godt, forstår hun straks at den himmelske budbringeren gir henne et uventet budskap. Hvem er hun som fortjener så mange lovord? Hva har hun gjort i sitt korte liv? Hun vil tjene Gud av hele sitt hjerte og hele sin sjel, men hun føler seg svært fjernt fra de handlingene som gjorde kvinner som Deborah, Judith og Ester verdige til å lovprises i Bibelen. Likevel forstår hun at det guddommelige oppdraget er bestemt for henne.
"Det finnes ingen nøling eller tvil i hennes svar. Helt siden hennes tidlige barndom har hun ikke ønsket noe annet enn å følge Guds vilje!"
Når evangelisten Lukas gjengir tittelen erkeengelen Gabriel bruker til Maria – du nådefylte – bruker han et gresk ord som viser til at jomfruen fra Nasaret var helt omdannet og helliggjort av Guds nåde. Som Kirken senere kom til å fastslå hadde dette skjedd allerede ved hennes unnfangelse, fordi hun skulle utføre et oppdrag – å bli mor til Gud i hans menneskelige natur og samtidig forbli jomfru.
Erkeengelen legger merke til Vår Frues sinnsbevegelse og for å berolige henne tiltaler han henne ved hennes vanlige navn – Maria – og forklarer henne grunnen til denne spesielle hilsenen.
Frykt ikke, Maria. For du har funnet nåde hos Gud. Du skal unnfange og føde en sønn, og ham skal du kalle Jesus. Han skal være stor, ja, ’den Allerhøyestes sønn’ skal han kalles. Gud Herren vil gi ham hans far Davids trone, og han skal herske over Jakobs folk til evig tid; aldri skal hans herredømme ta ende.
"Hun begrenser seg ikke til bare å gi tillatelse, hun uttaler et ja – fiat! – der hun forplikter seg med sjel og sinn."
Maria, som kjenner godt til Messiasprofetiene og som har meditert over dem flere ganger, forstår fullt ut at hun skal bli Messias mor. Det finnes ingen nøling eller tvil i hennes svar. Helt siden hennes tidlige barndom har hun ikke ønsket noe annet enn å følge Guds vilje! Men hun vil vite hvordan dette underet kunne virkeliggjøres, for inspirert av Den hellige ånd hadde hun besluttet seg for å gi Gud sitt hjerte og sitt legeme.
Den hellige ånd skal komme over deg, og kraft fra den Allerhøyeste skal senke seg ned over deg. Derfor skal også det hellige barn du føder, kalles Guds sønn. Se, også Elisabet, din frende, har unnfanget en sønn, så gammel som hun er; hun er alt i sjette måned, hun som de kalte ufruktbar. For ingenting er umulig for Gud.
Maria nøler ikke. Med hele sin viljestyrke svarer hun på invitasjonen fra himmelen. Hun begrenser seg ikke til bare å gi tillatelse, hun uttaler et ja – fiat! – der hun forplikter seg med sjel og sinn, i full enhet med Guds vilje: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt. Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Ved å meditere over dette mysterium om Guds ydmykhet og hans skapnings ydmykhet utbryter vi i glede og takknemlighet: ”Å Mor, Mor, med ditt ord – fiat – har du gjort oss til Guds brødre og til hans herlighets arvinger. Velsignet være du!” (Veien, 512)
J. A. Loarte