”I disse dagene i advent”, sa paven etter angelusbønnen sist søndag, ”innbyr liturgien oss til å betrakte spesielt jomfru Maria og den hellige Josef, som opplevde denne tiden av forventning og forberedelse før Jesus fødsel med spesiell intensitet. I dag ønsker jeg at vi retter blikket mot den hellige Josefs skikkelse.

Den evangelisten som har vært mest oppmerksom på Josef er Matteus, ved at han understreker at det er takket være ham at barnet på en legitim måte innføres i Davids stamme, slik at Skriftens profetiske ord ble oppfylt, når det ble sagt om Messias at han skulle være ’Davids sønn’.

Josef er modellen for det ”rettferdige” menneske (Mt 1, 19), som i fullkommen harmoni med sin hustru tar imot Guds sønn som har blitt menneske og vokter over hans menneskelige oppvekst. Derfor er det spesielt passende at vi i disse dagene som går forut for julen oppretter en slags åndelig dialog med den hellige Josef slik at han kan hjelpe oss til å leve dette store trosmysterium fullt og helt.

Josefs taushet

Vår kjære pave, Johannes Paul II som hadde stor ærefrykt for den hellige Josef, ga oss en beundringsverdig tekst for å kunne meditere over Josef i sin apostoliske formaning Redemptoris custos, ”Frelserens vokter”. Blant de mange aspektene hos Josef som han trekker frem, legger han særlig vekt på Josefs taushet. ”Hans taushet er full av betraktningen av Guds mysterium, med en holdning som innebærer at han er totalt åpen for den guddommelige vilje.”

Den hellige Josefs taushet vitner ikke om et indre tomrom, men snarere om den troens overflod som fyller hans hjerte og som preger alle hans tanker og handlinger. Det er en taushet som Josef bruker sammen med Maria for å vokte og beskytte Guds ord, kjent fra Den hellige skrift, som de hele tiden setter i sammenheng med hendelsene i Jesu liv.

Denne taushet,” sa han, ”er gjennomsyret av en vedvarende bønn, en bønn som medfører herrens velsignelse, av lydighet mot Herrens hellige vilje og en uforbeholden tiltro til Herrens ledelse. Det nok ingen overdrivelse å tre at Jesus menneskelig sett lærte nettopp av sin ”far” Josef denne intense inderlighet, som er betingelsen for ekte rettferdighet, den ”indre rettferdigheten” som Jesus siden kom til å lære bort til sine disipler (Se Mt 5, 20).

La oss fylles av den hellige Josefs taushet! Vi trenger det i en verden som ofte er så støyende, som ikke oppmuntrer til indre samling og ikke vil at vi skal lytte til Guds stemme. La oss i denne forberedelsestiden før jul trekke oss tilbake og dyrke den indre samling for slik å ta imot Jesus og gi Jesus ly i våre liv.”