Sofia Carluccio fra Uruguay er motedesigner

“Jeg kom inn på en skole der man blir utdannet til designer innen tekstil og mote. Kanskje jeg allerede som barn visste at jeg skulle havne i dette faget ettersom min mor, som alltid holdt på å forandre og sy om klær til alle oss barn, hadde stor innflytelse på meg. Hun gjorde dette blant annet for å kunne kle meg og mine ti søsken på en god måte uten å behøve å bruke mange penger. Jeg tror at det er fra henne jeg har arvet mitt kunstneriske talent.

For tiden har jeg i oppdrag å utvikle en konfeksjonsfabrikks produkter. Det meste av det den produserer eksporteres til Mexico, USA, Brasil, Chile og Argentina.

Men jeg og en venninne har også skapt vår egen motekolleksjon og med den deltok vi i august 2001 på en moteuke i Uruguay. Siden inviterte de oss til å holde en moteoppvisning i Rally-museet i Punta del Este. Der presenterte vi en kolleksjon som hadde hentet inspirasjon fra hvordan man i 1925 kledde seg på dette badestedet. Kolleksjonen kalte vi ”Ettermiddagen” og den ble satt stor pris på av moteekspertene.

I dagens moteverden er det stor innflytelse fra Europa. Vi forsøker å bruke denne informasjonen, men samtidig tilføre den visse verdier som vi anser som grunnleggende for en kvinne. Vi vil fremheve den eleganse, harmoni og verdighet som hver kvinne naturlig har.

Moteverdenen er interessant, men den er også en vanskelig bransje. Noen motedesignere prøver å skape iøyenfallende og litt vulgære plagg. Men jeg mener at moten har til hensikt å forskjønne kvinnen med vakre klær, ikke kle av henne. Det er mitt motto, kunne man si.

Helt fra begynnelsen av min motekarriere rådet man meg til å være sterk og tro på meg selv. Holdningene i moteverdenen er nemlig svært harde. For å gjøre dette har jeg hatt stor hjelp av noen ord fra den hellige Josemaría: ”Det er nå spesielt nødvendig å intensivere det apostoliske arbeidet innen motebransjen for å bruke ”Kristi gode duft” også i denne verdenen med dens store sosiale innflytelse. Vi ønsker å møte Gud i denne sektoren – som ofte er så avkristnet – slik at menneskelivet og vanene selv der blir påvirket av Gud. Vi ønsker å gjøre arbeidet der til en anledning til å gjøre apostolat, til noe som taler om Gud og som leder til Gud.”

Når jeg tegner prøver jeg ikke bare å lage moteriktige klær, men også at klærne skal kombinere anstendighet med eleganse, og jeg gjør det gjennom små detaljer og tilbehør. Hvert plagg er uttenkt i minste detalj.

Jeg arbeider sammen med en gruppe svært dyktige syersker, som bor i forskjellige deler av Montevideo. Vanligvis befinner sømatelierene seg i deres egne hjem, og dette gjør at jeg blir kjent med hver enkelts familie. Jeg prøver å stimulere og spore dem til å gjøre arbeidet så godt som mulig og for Gud. Jeg husker en ide som Josemaría Escrivá hadde og som han uttrykte ved å si at motehusene kunne bli verktøy for et effektivt apostolat. Og jeg tenker på at samtidig som dette arbeidet gjøres til Guds ære, kan det blir svært fremgangsrikt, ettersom mange kvinner er takknemlige for og trives godt i klærne som har den stil vi prøver å skape.”