”Det har vært til stor nytte for meg å tenke på det som Opus Deis grunnlegger alltid sa: Tenk først og fremst på fromhetsøvelsene, samvær med Herren i bønnen, feiringen av den hellige Messen, de små detaljene i det daglige møtet med medmennesker, å gå til de syke og være til hjelp for dem... Av ham har jeg lært betydningen av alltid å være glad, å formidle min optimisme, å tenke positivt, å være positiv midt i livets motgang. Alt er ment å være til det beste, sa han, og var selv en mester i alltid å være i godt humør.

Noe hans erfaring også har gitt meg iver for, er å forsøke å finne prestekall. Jeg vil hjelpe ungdommer, gutter og unge menn, til å oppdage at hvis Gud kaller dem er kanskje det som skal gi mening til deres liv å gi seg selv til Gud gjennom å bli viet til prester. Å la dem se at det er noe vidunderlig i å gi sitt liv til presteembetet. Jeg ble selv ledet til dette embetet ved den apostoliske iveren til sognepresten på mitt hjemsted...

Jeg har også lært av Opus Deis grunnlegger at utdannelsen må gå parallelt med samvær med Jesus Kristus. Vi prester må lære menneskene å elske Jesus Kristus, nærme oss Ham. Tabernaklet i kirken må bli sentrum i livet, ikke bare for presten, men også for vanlige mennesker, slik at de opplever Herren i tabernaklet som noe de kan referere til, som noen de kan oppsøke og gå til som til en venn. Jeg prøver å minne alle om at vi må gå til kommunion med et rent hjerte, etter at vi – når vi har behov for det – har bedt Gud om tilgivelse i botens sakrament.

Og vi må heller ikke glemme samværet med Jomfru Maria. I en region som denne, Rioja, der folket elsker vår Mor av hele sitt hjerte, oppfordrer jeg alle som bor her til stadig å ha henne i sentrum av sine liv, sammen med Herren i tabernaklet.

For min del har jeg takket være utdannelsen jeg fikk i Presteselskapet av Det hellig kors lært meg å vokse daglig i kjærlighet til Kirken, til paven og til læreembetet. Jeg er rørt over å se den store trofastheten paven har for Jesus Kristus. Det er en mann som gir seg selv og alle sine krefter til Kirken.”

Denne historien finnes i heftet ”Guds barns glede” av Alberto Michelini. © 2002 Opus Deis informasjonskontor.