En av de ting jeg er veldig takknemlig overfor den hellige Josemaría for, er at det er takket være ham at jeg får åndelig veiledning. Med det vil jeg si muligheten for å kunne gå til en prest eller lekmann, som deg, og få hjelp i det som angår mitt liv. Det er fantastisk å ha en person som man stoler på som kan se saker og ting utenfra, og som på den måten kan gi gode råd og si slike ting som hjelper en til å tenke. Det har betydd mye for mitt liv som ektefelle og far.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått vite at jeg må huske på å si til min kone at jeg elsker henne gjennom konkrete handlinger, selv om de virker bagatellmessige: å gi henne en konfekteske, en blomsterbukett, et kjærtegn, en takk for måltidet hun lager…

Jeg har også lært meg å prioritere i mitt liv. Hvis for eksempel et av mine barn er sykt en dag, vet jeg at min plass er ved barnets side. Og i stedet for å gå til kirken for å be, blir jeg hjemme og ber rosenkransen sammen med barnet. På denne og andre liknende måter har jeg mer og mer lært meg at mitt fromhetsliv kan forenes med mitt liv som far, som brannmann, som ektefelle.

Noen ganger har jeg derfor sett meg tvunget til å redusere mitt arbeid eller mine selskapelige plikter, for jeg vet at min familie går foran alt annet. Om det ikke hadde vært for den åndelige veiledningen hadde mye av dette forblitt ukjent for meg.

Denne historien finnes i heftet ”Guds barns glede” av Alberto Michelini. © 2002 Opus Deis informasjonskontor.