Jeg befant meg ganske fjernt fra Kirken. Da jeg leste en biografi om Opus Deis grunnlegger forsto jeg hans store entusiasme. Det var tydelig at han var svært forelsket i Kirken og dette smittet over på meg. Etter dette kan jeg av hele mitt hjerte si ”ja” til Kirken og ”ja” til paven.

Boken fikk meg også til å bli oppmerksom på at vi må være helstøpte katolikker: ”Nei! Det er ikke nok å kalle seg kristen for å være det. Jeg vil at dere skal være kristne av kjøtt og blod, ekte, solide kristne.” På den tiden var jeg splittet i mitt indre. På den ene siden var mitt religiøse liv og på den andre siden hverdagslivet. Det var to forskjellige liv som hadde meget lite med hverandre å gjøre. Men nå forsto jeg hvordan jeg kunne forene disse to, hvordan jeg kan helliggjøre arbeidet gjennom å forvandle det til bønn. Det er ikke viktig at jeg gjør noe utenom det vanlige, det som er viktig er hvordan jeg gjør det, med kjærlighet og hengivenhet.

Det er heller ikke viktig om vårt arbeid krones med fremgang, det viktige er at det er et arbeid vi gir til Gud. Jeg oppdaget at det ikke er så viktig om barna straks ødelegger resultatet av noe jeg har gjort hjemme, som for eksempel vasket, for jeg vet at jeg allikevel ikke har arbeidet forgjeves. Nå gjør jeg samme arbeid som tidligere, men mer samlet, mer sammenhengende. Jeg kan nå reagere roligere på forskjellige ting som skjer hjemme.

Det var også en annen ting som bekymret meg: Min mann er protestant og jeg hadde en plan om hvordan jeg skulle få ham til å konvertere. Men jeg syntes noen ganger at det gikk altfor sakte. Virkeligheten viste seg å være helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Man må stole mer på Gud, legge alt i Hans hender. En dag ba jeg en Opus Dei-prest om å gi meg et råd om hvordan jeg kunne hjelpe min mann i hans trossøken. Han ga meg dette rådet: ”Elsk din mann av hele ditt hjerte!” Nå sier jeg alltid at han ikke kunne ha gitt meg et bedre råd, ettersom det bare er med kjærlighet vi kan hjelpe våre medmennesker å nærme seg Kristus.

Jeg har alltid blitt imponert over den glede som den hellige Josemaría utstrålte. Han hadde hatt mange problemer, helseproblemer, finansielle bekymringer og mange bekymringer da han grunnla Opus Dei. Han var ung og disse problemene burde ha plaget ham meget. Men han mistet aldri sin glede. Det ser man tydelig i filmene som viser hans møter med store menneskegrupper. Hans ord gir oss glede. Etter at jeg lærte ham å kjenne, tenker jeg bare på ham når jeg blir nedtrykt, og straks kjenner jeg meg igjen i form og med kraft til å fortsette arbeidet.

Denne historien finnes i heftet ”Guds barns glede” av Alberto Michelini. © 2002 Opus Deis informasjonskontor