”Å hvile i Gud og overlate alle våre bekymringer til Ham”

Biskop Javier Echevarría vier et helt kapittel i sin siste bok ”Eucaristía y vida cristiana” (Eukaristien og det kristne livet) til hvilen. Vi har valgt et utdrag fra boken som du enten kan lese her eller høre opplest på spansk.

Fra prelaten

Lytt til utdraget fra ”Eukaristien og det kristne livet” (på spansk)

Å hvile i Gud betyr å overlate alle våre bekymringer til Ham.

Jesus Kristus snakket mye om hvilen og ingenting er mer naturlig, for Han kom for å gi fred til våre sjeler ved sin nåde, og til sist frelse til vårt legeme ved oppstandelsen som vi i Hans ærerike oppstandelse ser en modell for og et eksempel på. Han kom til oss her på jorden for å befri oss fra de byrder som tynger oss og fra de bekymringer som ligger tungt på oss, dvs. våre synder, dødsangst, djevelens renker, overmot og oppblåsthet, misunnelse og vrede. Han har også kommet for å vekke alle gode ønsker i oss og øke kjærligheten i våre hjerter.

Allerede i sin første preken henviste Herren til hvilen. Apostelen Lukas sier dette om begynnelsen på Jesu offentlige liv: ”Så kom han til Nasaret, hvor han var vokst opp. På sabbaten gikk han i synagogen, som han pleide. Da han reiste seg for å lese opp, gav de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet den, og fant det stedet hvor det stod: ’Herrens ånd er over meg, fordi han har salvet meg. Han har sendt meg med gledesbud til de fattige, for å forkynne frihet for de fangne og for de blinde, at de igjen skal få se; for å gi de undertrykte deres frihet tilbake, og utrope et nådeår på Herrens vegne.’ Så rullet han sammen boken, rakte den til tjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: ”I dag er det skriftordet dere hørte, gått i oppfyllelse.” (Lk 4, 16-21) Jesus befrir menneskene fra vekten av en skyldig samvittighet når han befrir oss fra våre synder. Han befrir oss nemlig fra det slaveriet som denne verdens hersker holder oss i. Han beseirer det onde og hjelper oss til å forstå fattigdommens byrde idet han erklærer den salig. Han løfter bort alt det som tynger oss og gir oss alle en tid med fred og hvile, en tid da vi kan koble av.

Også apostelen Matteus legger tidlig de ovenstående ord i Mesterens munn. Den første av de lange talene som evangelisten gjengir, begynner med saligprisningene der Jesus tar opp alle grunner som finnes for å klage, for å gjøre oss bitre eller i det minste formørker menneskenes liv. På den ene siden er det når vi tenker altfor mye på å skaffe oss rikdom, mat og klær, når vi kjemper mot andre, og på den andre siden den allmenne uroen for livet og hva det betyr, og våre relasjoner til våre medmennesker. Herren fjerner begge disse grunnene til uro ved å si at den er ”salig” som er fattig i ånden, som blir forfulgt for rettferdighetens skyld, som er saktmodig og ren av hjertet og så videre.

I samme tale kommer Jesus senere tilbake til disse emnene, men fra en annen synsvinkel, når han sier til tilhørerne at de ikke skal være urolige for mat, klær eller hus, han oppmuntrer i stedet alle til å hvile i vår Fader som er i himmelen og overlate til hans nåde alle våre bekymringer og vanskeligheter. Han ber oss om å være overbeviste om at Faderen aldri noen gang glemmer sine barn og aldri kommer til å behandle dem dårlig, heller ikke når det gjelder det materielle. La oss enda en gang lese Hans ord:

”Derfor sier jeg dere også: Gjør dere ikke bekymringer for livet, for hva dere skal spise, - eller for kroppen, hva dere skal kle den med. Livet er da mer enn maten, og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen, de verken sår eller høste eller samler seg forråd, og Faderen i himmelen sørger for dem allikevel. Og er ikke dere noe annet og mer enn de? Og hvem av dere kan vel forresten, med alle sine bekymringer, legge en alen til sin livslengde? Og hvorfor bekymre seg for klærne? Se på markblomstene, som de vokser, enda de verken arbeider eller spinner, - og jeg sier dere, at ikke engang Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Men hvis gresset på marken, det som står der i dag og kastes i ovnen i morgen, blir kledd slik av Gud, hvor meget mer kommer han da ikke til å gjøre for dere, lite troende! Vær da ikke bekymret; si ikke ’hvor skal vil få mat fra’ eller ’hvor skal vi få drikke fra’, eller ’hvordan skal vi skaffe oss klær’. Alt dette er hedningene opptatt av; men dere har en Far i himmelen, som vet at dere trenger til alt slikt.” (Mt 6, 25-32, Gunnes oversettelse av Det nye testamente)