Opus Dei

Begge gruppene tilhører prelaturet, der det, som i hele Kirken og i hver del av Kirken, finnes samme grunnleggende likeverd blant alle døpte, når det gjelder deres kristne verdighet og oppdrag.

Prelaturet Opus Dei har samme frelsesoppdrag som Kirken har. Det utføres i samsvar med et spesielt karisme som består av helliggjørelse og apostolisk virke i yrkesutøvelse og i hele hverdagslivet.

Prelaturet Opus Dei finansieres som bispedømmer eller andre prelaturer, det vi si først og fremst ved bidrag fra sine egne medlemmer og fra andre mennesker som bidrar økonomisk til dets virksomhet.

På det nåværende tidspunkt finnes bare personalprelaturet Opus Dei.

Ingen del av Kirken er ”en kirke i Kirken”, men det motsatte. Hver del fremmer fellesskapsbåndene med hele Kirken.

Det finnes ikke noen forskjell for så vidt som en person i Opus Dei er en vanlig katolikk som innen rammen av sitt kristne kall har fått et særskilt kall til å tilhøre en åndelig familie og for å anstrenge seg for å bli en bedre kristen og bidra til Kirkens oppdrag.

Helt siden grunnleggelsen 2. oktober 1928 var Opus Dei i sitt vesen, om enn på et begynnende stadium, det samme som vi ser utviklet i dag

For å takke Gud for de 25 årene som personalprelatur, har biskop Javier Echevarría anbefalt at Opus Deis medlemmer dette året lovpriser Guds mor mer innstendig.

Det er Kirken selv, representert ved paven, som tar beslutningen om å opprette et personalprelatur, for å tjene mennesker på en mer effektiv måte. Han gjør dette etter å ha rådspurt de bispekonferanser som er berørt.

Et personalprelatur er en del av Den katolske kirke i den forstand at det består av noen katolikker og struktureres på en hierarkisk måte. Det har en prelat som overhode og samlende faktor, samt prester og diakoner som hjelper ham.