Luisas hverdag

”Jeg er 27 år gammel og er supernumeraria i Opus Dei. Jeg arbeider som ernæringsekspert på et sykehus. Hver dag på vei til arbeid forteller jeg min ”historie” til Gud.” Slik er Luisa Elena Villamizars hverdag.

Luisa Elena Villamizar er ernæringsekspert på et sykehus i Caracas

”Jeg er ernæringsekspert og arbeider på Hospital Clínico i Caracas tre dager i uken. De to andre dagene har jeg privat praksis.

Jeg er 27 år og har vært supernumeraria i Opus Dei de siste fem årene.”

Hvordan forløper en normal dag for deg?

Jeg står opp kl. 5.30, takker Gud for den nye dagen og ofrer den til Ham. Så tar jeg min datamaskin, mine bøker, min uniform og min matpakke med, siden jeg ikke kommer hjem igjen før om kvelden.

ELLA ES: Luisa Elena Villamizar. Venezuela. 27 años. Supernumeraria del Opus Dei. Nutricionista en el Hospital Clínico de Caracas.

På vei til arbeid ber jeg en stund: en stund med ”samtale” med Gud og med Jomfru Maria. Jeg foreller dem min ”historie”! Når jeg har en liten pause, ber jeg rosenkransen til Jomfru Maria og jeg bestreber meg for å gå til den hellige messe i sykehusets kapell.

Og når du kommer på arbeid?

Dagen flyr av sted med å behandle pasientene! Det at du hilser på dem og lærer navnene på dem gjør en stor forskjell, og de belønner deg for det. Jeg prøver å være gode venner med de som arbeider sammen med meg ved å ha omsorg for dem. Jeg forestiller meg at det er noe Gud liker og som gjør mitt arbeid triveligere.

I weekenden samler jeg krefter. Jeg bruker tiden sammen med min familie, drar til stranden, spiser ute og ser mine venner.

Hvordan hjelper det deg å være medlem i Opus Dei?

Det hjelper meg i mitt engasjement i kirken. I Opus Dei har jeg lært å be for Kirken og å være kirke hvor jeg enn befinner meg. Mitt engasjement i Prelaturet består i å kjempe for å leve i dets ånd; det vil si å søke Gud i hverdagen.

Prelaturet forplikter seg til å gi meg åndelig undervisning, og det konstaterer jeg hver deg.

Hvordan er din familie?

Vi er en familie med seks søsken, som lever med små midler. Mine foreldre har måttet gjøre en stor innsats for å hjelpe oss på vei, jeg er takknemlig overfor Gud for deres gode eksempel.