Foruten prestene lever noen lekfolk – både menn og kvinner – i sølibat. De velger sølibatet, som de betrakter som en gave fra Gud, av apostoliske grunner. På denne måten kan de bruke mer tid til utdannelsesoppgaver innen Opus Dei. De fortsetter å være vanlige lekfolk, yrkessituasjonen deres forandres ikke og de beholder samme stilling i Kirken og samfunnet som tidligere.