Disse miraklene er de første skritt i henholdsvis helgenkåringen av Karol Wojtyla (1920-2005) og saligkåringen av Alvaro del Portillo (1914-94). I tillegg har Den hellige far godkjent et dekret om et mirakel tillagt Madre Esperanza Collevalenza (1893-1983).
Den hellige far har også godkjent Kongregasjonen for helgenkåringers stemmer i favør av å helligkåre den salige Johannes XXIII, paven som i 1959 sammenkalte Det annet Vatikankonsil. Den hellige stol kunngjorde også at flere dekreter ville bli godkjent.
Biskop Javier Echevarría: ”et lykkelig sammentreff”
For biskop Javier Echevarría, Opus Deis prelat, var denne nyheten ”et lykkelig sammentreff og grunn til dyp glede. Den salige Johannes Paul II,” sa prelaten, ”brukte seg selv med utrettelig sjenerøsitet i menneskehetens tjeneste. Han brakte oss nærmere Gud med sin omfattende forkynnelse, gjennom ord og skrifter, med bilder og andre uttrykksmidler fulle av mening. Hele hans liv var preget av en dyp enhet med Jesus Kristus. De trengte bare å se ham i bønn for å forstå de rike fruktene av hans tjeneste.”
Johannes Paul II og Johannes XXIII ”var virkelig fedre nær alle de troende, nær Kirken, og spesielt, må jeg si, til denne delen av Kirken som er prelaturet Opus Dei. Jeg tror de hjalp millioner av mennesker til å føle at de var pavens ’yndlingssønner og døtre’”.
Opus Deis prelat beskriver biskop Alvaro del Portillo som ”den hellige Josemarías beste støtte, og en svært trofast medarbeider for Johannes Paul II.” Og han legger til: ”jeg ber om denne gode og trofaste tjenes forbønn, og jeg ber ham om å ”smitte” oss med sin lojalitet til Gud, til Kirken, til paven, til den hellige Josemaría, til alle sine venner. Jeg ber ham om å gi oss del i sitt sosiale engasjement, som vises i de mange initiativer rundt om i verden for mennesker i nød som han oppmuntret til. Jeg ønsker at han kan overføre til oss sin spesielle kjærlighet til familien og hans lidenskapelige kjærlighet til presteskapet, samt hans ømme og enkle fromhet, som hadde en slik mariansk karakter.”
Miraklet som tillegges biskop Alvaros forbønn
Miraklet som har blitt godkjent av Den hellige stol er den momentane helbredelsen av det chilenske spedbarn Jose Ignacio Ureta Wilson. Noen dager etter fødselen i august 2003 fikk han hjertestans som varte i mer enn 30 minutter og en alvorlig blødning. Hans foreldre ba med stor tillit om biskop Alvaro del Portillos forbønn. Den medisinske teamet trodde at babyen var død, da dets hjerte uten noen ekstra behandling og på en helt uventet måte begynte å slå igjen og kom opp i 130 slag i minuttet. Til tross for den alvorlige medisinske situasjonen, lever Jose Ignacio i dag, ti år senere, et helt normalt liv.
Msgr Flavio Capucci, postulator for saken, har mottatt nær 12 000 signerte brev som forteller om begunstigelser mottatt ved biskop Alvaros forbønn. De inkluderer ”nåder av alle slag, både materielle og åndelige. De mest slående er de ekstraordinære helbredelsene, som det er mange typer av: fra metastaserte melanomer som plutselig ble borte etter bønn til Alvaro del Portillo, til den fullstendige restituering av et barn som hadde druknet i et svømmebasseng.”
Postulatoren legger til at mange av disse begunstigelser har med familielivet å gjøre: ”ektepar som blir gjenforent og gjenopptar et harmonisk samliv; evnen til å få barn, noen ganger etter å ha ventet i mange år før man ber om forbønn; gjenforening mellom slektninger som har hatt et dårlig forhold til hverandre; fødsel av friske barn etter at man har fått høre at barnet ville være sykt eller ha misdannelser. Biskop Alvaro var opptatt av familiene, og utførte en vid og dyp katekese om familien. Det er kanskje grunnen til at ønsket om å be om hans forbønn i slike saker oppstår spontant.”
Msgr Capucci forklarte at med godkjennelsen av miraklet vil neste skritt fra Den hellige stol være å finne en dato for saligkåringen. Seremonien vil sannsynligvis finne sted i Roma, der den ærverdige Alvaro del Portillo døde.
Biografiske opplysninger
Alvaro del Portillo ble født i Madrid 11. mars 1914 som det tredje av åtte barn. Han ble ingeniør, tok doktorgrad både i historie og i kirkerett, og ble medlem av Opus Dei i 1935. Snart ble han grunnleggeren St. Josemaría Escrivás beste støtte. Dekretet om hans heroiske dyder som Kongregasjonen for helgenkåringer kunngjorde 28. juni 2012 beskriver den fremtidige salige som ”en fundamentalt god og vennlig mann, i stand til å bringe fred og ro til alle sjeler.”
Han ble ordinert til prest i 1944. I 1946 flyttet han til Roma. Med sitt intellektuelle arbeid sammen med den hellige Josemaría og sitt arbeid for Den hellige stol utarbeidet han en dyp refleksjon over lekfolkets rolle og medansvar i Kirkens sendelse, gjennom deres arbeidsliv og sosiale og familiemessige forhold. Mellom 1947 og 1950 ansporet han Opus Deis apostoliske utvidelse i Roma, Milano, Napoli, Palermo og andre italienske byer. Han fremmet kristne undervisningsaktiviteter og utførte prestetjenester for mange mennesker.
Fra Pius XII til Johannes Paul IIs pavetid utførte han utallige oppgaver for Den hellige stol. Han spilte en aktiv rolle i Det annet Vatikankonsil og var i mange år konsultor for Troskongregasjonen.
Etter at grunnleggeren var død, ble msgr Alvaro del Portillo 15. september 1975 valgt til å etterfølge ham som leder for Opus Dei. 28. november 1982, da den salige Johannes Paul II etablerte Opus Dei som personalprelatur, utnevnte han ham til prelat, og 7. desember 1990 ble han bispeviet. I de årene han var leder for Opus Dei, fremmet han igangsettingen av prelaturets aktiviteter i 20 nye land. Som Opus Deis prelat inspirerte han også til at mange sosiale og utdanningsmessige initiativer ble satt i gang.
Biskop Alvaro del Portillo døde i Roma tidlig på dagen 23. mars 1994, bare timer etter at han var kommet hjem fra en pilgrimsreise til Det hellige land. Etter hans død har tusenvis av mennesker vitnet skriftlig om hans vennlighet, hans varme smil, hans ydmykhet, hans overnaturlige mot, og den sinnsro hans ord ga dem.