I den salige Álvaros fotspor

Den salige Álvaro likte å «besøke» Maria ved å be rosenkransen mens han gikk eller reiste til en bestemt Maria-helligdom eller enklere steder med hennes bilde. I løpet av de årene han bodde i Roma, oppdaget han mange mindre kjente helligdommer for folkelig fromhet rundt om i byen.

Opus Dei - I den salige Álvaros fotspor

«Hvis jeg skulle ønske at du etterliknet meg i noe, måtte det være i min kjærlighet til Vår Frue» (den hellige Josemaría Escrivá).

I nesten 40 år levde og arbeidet den salige Álvaro side om side med grunnleggeren av Opus Dei, den hellige Josemaría, for å legge grunnlaget for Opus Deis apostoliske arbeid rundt om i verden. Selv om de begge var fra Spania, tilbrakte de mange av disse årene i Roma, nær paven og Den hellige stol. Den hellige Josemaría og den salige Álvaro likte å be rosenkransen mens de gikk eller reiste til en bestemt Maria-helligdom eller enklere steder med hennes bilde. I løpet av årene de bodde i Roma, oppdaget de mange mindre kjente helligdommer for folkelig fromhet rundt om i byen. Når de sto overfor problemer eller perioder med intens lidelse, hadde den hellige og den salige tilgang til Vår Frue, og oppsøkte ofte et av de mange bildene av henne.

Den salige Álvaro og Father Joseph Muzquiz

I 1978, tre år etter den hellige Josemarías død, ønsket den salige Álvaro å gjenoppdage veiene de hadde gått for å finne Maria i Roma. Det viste seg at de hadde bedt ved mer enn 40 Maria-helligdommer i og rundt byen. Det følgende kan brukes som et mariansk kart for ditt neste besøk i Den hellige by.

Last ned PDF:

(Klikk på kirkene i teksten for å se bilder av dem.)

Vi begynner kronologisk: Da Álvaro del Portillo, vår guide, kom til Roma første gang, var en av de første tingene han gjorde å besøke Peterskirken, Kirkens hjerte, og også to Maria-kirker i nærheten av der han bodde. I årenes løp gikk Álvaro jevnlig til Peterskirken, for stadig å fornye sin kjærlighet til paven der. Kirken er full av Maria-fremstillinger, og noen av dem er mindre kjent: Madonna del Soccorso, Mater Ecclesiae og mosaikken av Vår Frue (også Mater Ecclesiae) ute på plassen.

Santa Maria Regina Pacis var blant de første stedene den salige Álvaro besøkte da han kom til Roma for første gang i 1943 og ennå ikke var blitt presteviet. Álvaro gikk til denne kirken, som nettopp var fullført og viet til Fredens Dronning, hver morgen for å be og delta i messen. Vi kan tenke oss hva han fortalte til Vår Frue på denne vanskelige tiden, da andre verdenskrig raste. På denne turen traff Álvaro biskoper i Roma for å forklare hva Opus Dei dreide seg om, og for å søke Vatikanets godkjennelse.

Da han var blitt presteviet vendte han tilbake til Roma i 1946, og feiret messe daglig ved alteret til Det hellige hjerte i Nostra Signora del Sacro Cuore.

Neste del av vår pilgrimsreise tar oss til noen av de eldste stedene for Maria-tilbedelse. Álvaro arvet en lidenskap for de romerske katakombene fra den hellige Josemaría, og besøkte Priscilla-katakomben, der det eldste bildet av Maria, fremstilt som Guds mor, oppbevares.

Han besøkte også Maria-bildet i Santa Maria in Cosmedin og det gamle ikonet i Santa Maria de Aracoeli.

Men blant alle de gamle fremstillingene av Vår Frue, var den Álvaro mest besøkte Salus Populi Romani i Santa Maria Maggiore. Hele denne kirken fra det femte århundre er en takksigelseshymne til Marias guddommelige Moderskap, og i årenes løp ba Álvaro også ved Regina Pacis-statuen, som er et minnesmerke over første verdenskrig.

Den salige Álvaro følte stor hengivenhet for Vår Frues skapular, og derfor besøkte han Romas karmelittkirker mer enn en gang. En av disse er Santa Maria della Scala, en kirke i Trastevere, med en relikvie av den hellige Teresas fot.

Når vi fortsetter pilgrimsferden med Álvaro kommer vi også til Santa Maria in Corso Italia, der det finnes et vakkert bilde av Madonna med barn med skapular, og videre til Santa Teresa del Bambin Jesù in Panfilo.

Álvaros besøk til disse kirkene var korte turer som ble foretatt tidlig om morgenen, da han la frem mange av sine bekymringer for Vår Frue.

Med den salige Álvaro lærer vi å betrakte Vår Frue slik Kirkens tradisjon gjør: hun er den «allmektige forbeder» som Gud ikke kan si nei til. Álvaro besøkte mange kirker med bilder av Maria for å be Vår Frue om nåde i ting som ofte virket umulige. For eksempel Madonna della Clemenza i Santa Maria in Trastevere, ikonet Stella Maris (også kalt Fons Lucis og Vår Frue advokaten) i Santa Maria Via Lata, Santa Maria del Popolo, Vår Frue av Rosenkransen i Santa Maria Sopra Minerva, og Gran Madre di Dio ved Ponte Milvio.

Han dro også til Vår Frue av Lourdes i Tor Marancia, og til kopien av Lourdesgrotten i Vatikanhagene.

I 1978 besøkte Álvaro et imponerende antall Mariakirker: Sankt Rocco og Santa Maria in Transpontina i desember og februar, Santa Maria delle Vittoria, Consolatrix Afflictorum i San Camillo de Lillis, Addolorata (Vår Frue av Sorgen) og Madonna delle Grazie (Vår Frue av Nåden) i San Marcello in Corso, og Santa Maria degli Angeli i Piazza Esedra i mars, tvillingkirkene Santa Maria dei Miracoli og Santa Maria in Montesanto på Piazza del Popolo, bildet Santa Maria in Portico i Santa Maria in Campitelli, statuenMadonna del Parto i Sant’Agostino og Marias Rene Hjerte på Euklid-plassen i mai,Maria de kristnes hjelp i Jesu hellige hjerte-kirke i Via Marsala, Den ubesmittede og madonnaen i De hellige apostlers Basilika, og Vår Frue av Rosenkransen i Kristi Konge-kirke i juni, Madonna del Carmine i San Martino ai Monti, Pantheon, Vår Frue av Rosenkransen i Santa Sabina, Madonna del Perpetuo Soccorso i Sant’Alfonso, Madonna Liberatrice i San Zenone-kapellet i Santa Prassede, og Den Ubesmittede i kapusinerkirken i Via Vittorio Veneto i september og oktober.

Den salige Álvaros pilgrimsturer det neste året, 1979, var stort sett besøk til bilder av Vår Frue i kirker som ikke er oppkalt etter henne: til Madonnaen i apsiden i Santi Quattro Coronati, for eksempel, og til Madonnaen av Rosenkransen i San Clemente-basilikaen, Nunziatina nær Via della Conciliazione, Madonna del Buon Aiuto i Santa Croce in Gerusalemme, og Madonna di San Gaetano i Sant’Andrea della Valle. Vår tur bringer oss videre til to bilder av Vår Frue i Laterankirken: Madonna med barn med helgener og Vår Frue av apokalypsen.

I slutten av november dro den salige Álvaro ut for å be ved gjengivelsen av Madonna av den mirakuløse medaljong i Leo-kollegiet i Via Pompeo Magno.

Den salige Álvaro besøkte noen helligdommer mer enn en gang på grunn av deres spesielle betydning, og det passer seg at vår rundtur nærmer seg slutten ved å se på tre av dem.

Kirken San Salvatore in Lauro har et bilde av Jomfruen av Loreto som minnet den salige Álvaro om den hellige Josemarías pilgrimsreise i 1951 til Loreto, og kirkens fasade er smykket med en vakker ikonografi (den salige Alvaro levde ikke lenge nok til å oppleve det, men i 2009 ble et bilde av den hellige Josemaría installert i et av sidekapellene).

På samme vis besøkte Álvaro Vår Frue av Guadalupe-kirken (like utenfor dette kartet) og tenkte på den hellige Josemarías reise til Mexico i 1970.

Endelig var han også en av de mange katolikker som var hengiven overfor Madonna del Divino Amore, og besøkte helligdommen like utenfor Roma. Romas redning under krigen blir tillagt henne, og paven har ønsket en novena og en prosesjon gjennom byens gater med bildet.

Til slutt tar vår pilgrimsreise oss til mange edicole og Mariastatuer rundt om i byen, de er vakre uttrykk for folkelig fromhet overfor Vår Frue.

Den hellige Josemaría og den salige Álvaro besøkte ofte Den ubesmittede unnfangelse på Piazza di Spagna den åttende desember, for eksempel, og Madonna med barn i Via del Pellegrino er så vakker at den hellige Josemaría fikk den reprodusert på en terrasse i Opus Deis hovedkvarter.

Det var en liten edicola som den hellige Josemaría likte spesielt godt på Piazza delle Cinque Lune, på en fasade til Palazzo dell’Apollinare (nylig flyttet til Via della Scrofa).

Avslutningsvis kan vi nevne at i Romas utkant, like utenfor Genzano ved veikrysset mot Nemi, er det en annen edicola med inskripsjonen «Cor meum vigilat». Den salige Álvaro sa om dette bildet: Denne gjengivelsen av Jomfru Maria er meget vakker. Barnet sover på armen hennes og Jomfruen våker. Cor meum vigilat.

(Klikk på kirkene i teksten for å se bilder av dem.)