Ved første øyekast er det litt merkelig, noe Deres publikasjon viser, at den hellige Josemaría i sin levetid hadde så mange personlige og hjertelige kontakter med biskoper i Tyskland – han var spansk, snakket ikke tysk, og bodde i Roma...

Schellenberger: Ja, jeg ble også forbauset da jeg ved gjennomgang av materialet som finnes i prelaturets sentralarkiv i Roma og i bispedømmearkivene i Köln, Aachen, Essen og München fant så mange vitnesbyrd om aktiv kontakt og dype vennskap mellom grunnleggeren av Opus Dei og de tyske biskopene.

Utfra det rikholdige kildematerialet har jeg spesielt gjennomgått det personlige forholdet til erkebiskopene kardinal Josef Frings (d. 1978) og kardinal Joseph Höffner (d. 1987) av Köln, samt biskop Johannes Pohlschneider (d. 1981) av Aachen, og den første biskop av Essen, kardinal Franz Hengsbach (d. 1991). I tiden umiddelbart før og under Det annet Vatikankonsil formidlet den salige Álvaro del Portillo (d. 1994) denne kontakten. Han var den gang generalsekretær i Opus Dei og selv medarbeider ved konsilet – fra første stund av. I tillegg kom det faktum at hjelpeorganisasjonene «Misereor» og «Adveniat», som ble grunnlagt på slutten av 1950-årene, støttet prosjekter knyttet til Opus Deis apostoliske arbeid i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Også av den grunn hadde biskopene Pohlschneider og Hengsbach interesse av å bli personlig kjent med Opus Deis grunnlegger.

Hvem var den første biskopen i Tyskland som skaffet seg et inntrykk av Opus Dei? Er hans reaksjon kjent?

Schellenberger: Ja, den første gang den hellige Josemaría traff en tysk biskop på tysk jord var på en reise til det ennå fullstendig ødelagte München i desember 1949. Det var kardinal Michael von Faulhaber (d. 1952). De hadde ikke noe felles språk, så de kommuniserte på latin. Kardinalen har bevart noen notater fra denne samtalen i sin dagbok. Han interesserte seg sterkt for Opus Deis apostoliske arbeid og ba endog grunnleggeren om å starte opp i München snarest. Faulhaber hadde allerede i 1942 fått en provisorisk oversettelse til tysk av noen kapitler av den lille boken «Veien» fra et medlem i Opus Dei, og var blitt bedt om å skrive en vurdering. I denne skrev han, den gang åpenbart svært beveget av lesningen: «Etter stil og innhold vil denne boken gå sin egen «vei» og utøve en stor misjon...»

Hvordan fremsto dette fra den hellige Josemarías synsvinkel? Hvilken tysk biskop satte han mest pris på?

Schellenberger: Det er vanskelig å si. Escrivá pleiet vennskap med mange forskjellige mennesker. Han satte pris på kardinal Frings som en fremragende skikkelse under Det annet Vatikankonsil. Escrivá besøkte Frings da han var på et besøk i Roma, fordi kardinalen selv, på grunn av sin dårlige helse, ikke kunne ta imot en middagsinvitasjon til Opus Deis hovedkvarter. Senere var det aldri en navnedag der Escrivá ikke gratulerte kardinalen, og vice versa. Kardinal Frings hadde blitt kjent med Opus Dei allerede i 1946 da han hadde hatt en 90 minutters samtale på latin med Álvaro del Portillo. Deretter hadde han skrevet en anbefaling for at Opus Dei skulle få pavelig godkjennelse. I 1952 ble han kjent med et studenthjem Opus Dei hadde i Barcelona, og ønsket at noe slikt også kunne startes i Tyskland.

Hvorfor sies det at biskop Hengsbach av Ruhr hadde et hjertelig forhold til den hellige Josemaría?

Schellenberger: Kardinal Hengsbach hadde allerede ved det første møtet i 1972 blitt fascinert av Escrivás personlighet. I sitt skriv om å starte salig- og helligkåringsprosess skrev han at ved dette møtet hadde det stått klart for ham at Verket virkelig var et Guds verk.

I forbindelse med gravferden til kardinal Josef Höffner kom den salige Álvaro del Portillo, Josemaría Escrivás etterfølger, til Köln... Hvordan var forholdet mellom dem mens de levde?

Schellenberger: Ja, det faktum at grunnleggerens etterfølger som leder for Opus Dei deltok i kardinal Höffners gravferd er et uttrykk for aktelse og takknemlighet. Da Escrivá og Höffner møttes, var det to store personligheter fra det 20. århundre som traff hverandre. Ved det første møtet mellom dem i 1971 kunne de fastslå at de hadde en dyp overensstemmelse i store temaer og spørsmål som gjaldt Kirken i deres samtid. Da Höffner kom til Opus Deis hovedkvarter første gang etter at grunnleggeren var død, sa han at han var sikker på at Escrivá nok hadde hatt enda flere temaer han gjerne ville ha diskutert med ham. Men også han selv hadde ønsket dette, for samværet og samtalene med grunnleggeren hadde vært verdifulle og hjelpsomme for ham som biskop.

Hvordan er forholdet mellom Opus Dei og de tyske biskopene i dag?

Schellenberger: Grunnleggeren av Opus Dei anbefalte helt fra begynnelsen av at de regionale lederne, som litt etter litt ble utnevnt over hele verden, alltid skulle stå i forbindelse med den lokale biskopen. Han la stor vekt på at hver regionalvikar alltid skulle ha god kontakt med biskopen og nuntius i sitt land eller område. Biskopene i disse landene skulle virkelig holdes a jour, og Escrivá ba også om at han selv måtte holdes informert om disse forholdene.

Barbara Schellenberger: Begegnungen des hl. Josemaría mit deutschen Bischöfen 1949-1975.
I Studia et Dokumenta, bind 10, 2016, ss. 261-293, utgitt av Istituto storico San Josémaria Escriva, Roma 2016 (tilgjengelig på internett!)