Sommeren 2002 oppdaget Antonio Jesús Sedano Madrid, 76 år og enkemann siden 1991, at han hadde et sår på huden ved høyre øye. Såret liknet en kvise, det svidde og iblant smertet det. Det grodde ikke, og etter noen uker påpekte hans tre barn og noen venner dette. Men det ble ikke gjort noe for å behandle såret på det tidspunktet.

På grunn av problemer med synet ble Antonio innkalt til en oftalmologisk undersøkelse, der man vurderte om han burde ta en grå stær operasjon på et helsesenter i Barcelona, der han bodde. Ved undersøkelsen 2. august 2002 viste Antonio såret ved høyre øye til øyelegen, som umiddelbart sendte ham til sykehuset i Barcelona, med mistanke om at det kunne være en svulst.

30. oktober 2002 ble Antonio undersøkt og vurdert på sykehuset av leder for den oftalmologiske avdelingen, og den kliniske diagnosen lød på basalcellekarcinom (hudkreft), i form av noe som kalles Ulcus rodens – et pigmentert basaliom (en pigmentert knute). Dette er en av de aller vanligste ondartede hudkrefttyper, som oftest rammer eldre mennesker, og vanligvis forekommer i hårbunnen eller i nakken. Den utvikles gradvis og fører til svekkelse av lokalt vev. Slike svulster fjernes vanligvis ved en operasjon, som normalt gjør pasienten frisk.

I Antonios tilfelle så situasjonen mer alvorlig ut enn normalt, fordi den linseformede svulsten satt så nær øyet, og muligheten for at øyet kunne rammes var stor. Legen informerte Antonio om at han måtte ha en operasjon for å fjerne svulsten, og Antonio ble sendt videre til en spesialist i plastisk kirurgi. Men for å være sikker på diagnosen og for at Antonio kunne behandles så snart som mulig, fastslo også denne legen hvilken type svulst Antonio hadde. Dagen etter ble Antonio undersøkt av en plastisk kirurg som bekreftet den tidligere diagnosen: basalcellekarcinom. For at ikke ventetiden skulle bli for lang, ble det bestilt en akuttoperasjon for å fjerne svulsten. Legen forklarte pasienten at dette uten tvil var en ondartet svulst, men at det var mulig å fjerne den ved en operasjon som skulle skje så snart som mulig.

Kreftdiagnosen gikk inn på Antonio, han fikk stor angst og dette la hans nærmeste merke til. Da operasjonsdagen nærmet seg øket hans uro, siden svulsten stadig ble verre, med sårdannelse som også begynte å blø.

I kirken Santa Maria de Bonaigua (i Barcelona), der Antonio ofte gikk til messe, fant han et bønnekort for private bønner om Guds tjenerinne, Guadalupe Ortiz de Landázuris forbønn. På kortet var det også informasjon om hennes liv. Straks begynte han å føle en personlig og til ogmed åndelig nærhet til henne, så han begynte å be om hennes forbønn, om og om igjen, for helbredelse. Hans barn og andre slektninger gjorde det samme, siden Antonio hadde gitt kopier av Guadalupes bønnekort til hele familien.

Før Antonio fikk vite dagen for operasjonen var han både motløs og engstelig – også på grunn av andre helseproblemer som han led av – og etter at han fikk nyheten om den nøyaktige datoen for operasjonen økte hans frykt. En natt da han følte seg spesielt nervøs tok han Guadalupes bønnekort i hendene og ba spontant til henne med stor tillit: «Du kan klare det: gjjør det slik at jeg ikke trenger å bli operert. Det er så lite for deg.»

Etter at han hadde bedt Guadalupe om forbønn roet Antonio seg, sov uten avbrudd, og neste morgen våknet han rolig og uthvilt. Da han så seg i speilet, oppdaget han at svulsten var borte. Han kunne ikke tro det, han tenkte at dette skjedde bare med andre mennesker, ikke med ham selv. Humøret hans forandret seg fullstendig, og den morgenen spøkte han selv når han fortalte nyheten til sin datter, som ble forskrekket. Det samme skjedde med hans andre datter da hun skjønte at svulsten var blitt borte fra den ene dagen til den andre, uten engang å etterlate et lite arr. Antonio ringte til sin sønn for å gi ham nyheten, og han fortalte det også til andre venner. Han ringte dessuten til den plastiske kirurgens sekretær for å avbestille operasjonen, da det ikke lenger fantes noe å fjerne.

Da den plastiske kirurgen undersøkte Antonio bekreftet han at kreften var blitt helt borte og at det var et mirakel. Hans reaksjon var skrekk. Hans første spørsmål var: «Hvor har du blitt operert?» Antonio svarte med å forklare detaljert om forbønnen til Guadalupe Ortiz de Landázuri. Helbredelsen som hadde intruffet i løpet av natten var uforklarlig. Det kliniske diagnosebildet og beskrivelsen sier følgende: «Svulsten forsvant helt etter å ha bedt til Guds tjenerinne Guadalupe Ortiz de Landázuri.» Det ble bekreftet ved senere undersøkelser at kreften var helbredet.

Antonio Jesús Sedano madrid døde 12 år senere (2014) av en hjertesykdom. Han ble 88 år gammel. Hudkreften, som han ble helbredet fra ved Guadalupe Ortiz de Landázuris forbønn, kom aldri tilbake.

Siden helbredelsen hadde vært en ekstraordinær begivenhet, og utfra de indikasjoner som forelå i dette tilfellet, besluttet erkebiskopen av Barcelona 18. mai 2007 å starte den kanoniske prosessen angående mirkalet og utnevnte et biskpedømmetribunal som skulle undersøke dette. Prosessen fantt sted fra 25. mai 2007 til 17. januar 2008. 24. oktober 2008 godkjente Kongregasjonen for helligkåringer denne prosessen som gyldig.

5. oktober 2017 gransket Kongregasjonen for helligkårings legekommite tilfellet. Legene fremhevet de mest relevante aspektene ved helbredelsesprosessen: den adekvate diagnostiske prosessen for svulsten, bekreftet av medisinske spesialister, og den ekstraordinære helbredelsen som skjedde innenfor et tidsrom på noen få timer, uten behandling. Kongregasjonens eksperter erklærte at det ikke fantes noen vitenskapelig forklaring.

Deretter ble saken overlevert til de rådgivende teologene i kongregasjonen, som i møte 1. mars 2018 erklærte at denne helbredelsen uten tvil kunne tilskrives Guadalupes forbønn til Gud.

I det ordinære møtet 5. juni 2018 bekreftet de kardinaler og biskoper som tilhører Kongregasjonen for helligkåringer at tilfellet med solide bevis kunne betraktes som et mirakel.

8. juni 2018 erklærte pave Frans, etter å ha mottatt en redegjørelse om alt det som er beskrevet her fra kardinal Angelo Amato som er prefekt for Kongregasjonen for helligkåringer, at det finnes bevis for et mirakel som Gud utførte, på Guds ærverdige tjenerinne Guadalupe Ortiz de Landázuris forbønn.