Helt tilfeldig fant jeg et bønnekort med Isidoro Zorzano. Jeg ba til ham, og begynte å møte denne gutten overalt. Vi utvekslet telefonnummer og e-postadresser. En dag løftet jeg bønnekortet og sa: "Isidoro, Isidoro, du kjenner meg. Du vet at jeg ikke er interessert i mange kjæresteforhold, men jeg liker å ha klarhet i sakene. Hvis denne gutten er den perfekte for meg, må du ordne det så vi kan bli sammen. Hvis ikke, så må du finne en annen som er sånn som deg, så skal jeg vente." I mellomtiden vokste vennskapet oss i mellom; vi snakket om alt, også om ekteskap og familie, og jeg likte ham stadig bedre.

Nå er jeg 25 år, og i sommer skal vi gifte oss. Vi er veldig lykkelige. Jeg fortalte ham om bønnen til Isidoro, og han ble rørt. Den første bokstaven i navnene deres er den samme, og vi tuller alltid om det. Nå ber vi til ham hver eneste dag, og han er blitt en del av våre liv.

M.R. (e-post)