Isidoro æres ved den polske jernbanen

Antoni Idkowiak arbeider ved den polske jernbanen. Han er ingeniør og bor i Siedlce i Polen. Hans lidenskap for tog gjorde at han fikk kjennskap til Isodoro Zorzano, et medlem av Opus Dei, som det har blitt startet helligkåringsprosess for.

Opus Dei - Isidoro æres ved den polske jernbanenAntoni Idkowiak, jernbanearbeider i Siedlce i Polen og medarbeider i Opus Dei.

De polske statsbaner organiserte nylig en pilgrimsferd til Jomfru Marias helligdom i Czestochowa. Ved dette besøket delte Antoni Idkowiak, en ansatt ved jernbanen, ut mer enn 5000 bønnekort med Guds tjener Isidoro Zorzanos bønn. Han ønsket at hans kamerater ved jernbanen skulle bli kjent med en kollegas eksemplariske liv.

Isidoro Zorzano (1902-1943) var en av Opus Deis første medlemmer. Han var industriingeniør og jernbanespesialist. Han arbeidet i Cádiz, Malaga og Madrid, og i alle jernbaneselskaper der han var, etterlot han seg minner om sin vennlighet og sin profesjonelle måte å arbeide på.

Da han i 1931 møtte Josemaría Escrivá fikk hans arbeid en ny dimensjon, det skulle bli den veien han skulle møte Gud på.

Antoni Idkowiak arbeider ved den polske jernbanen og er medarbeider i Opus Dei.

Antoni Idkowiak ønsker å gå samme vei, men på den jernbanen som fører gjennom Polen. Han er medarbeider i Opus Dei.

Hvorfor er du interessert i Isidoro Zorzanos liv?

Begge er vi jernbaneingeniører og han har lært meg en fantastisk ting: at det er mulig å tjene Kirken uten å bære munkedrakt eller presteklær. Isidoro gjorde ikke noe spesielt, man sier at han hadde ”normalitetens nådegave”. Men i sitt arbeid – samme som det jeg har utført i 30 år – kunne han tjene sin neste og formidle for sine medmennesker gleden vi kan finne i Kristus.

Det er nettopp dette som virker forlokkende på meg ved hans liv. At han delte sin kunnskap med sine kolleger, og så dette som en tjeneste. Og tro meg, det er ikke så vanlig blant arbeidere i denne sektoren.

Antoni, i tillegg til å dele ut tusenvis av bønnekort for å fremme ærbødigheten for Isidoro, har du også deltatt i utformingen av en biografi om ham.

Jeg er medlem i De polske statsbaners katolske forening. Mange mennesker har spurt meg om Isidoro, om hans hellige liv og hans helligkåringsprosess, men jeg kan ikke forklare det så godt. Jeg tror at han kan forklare det mye bedre selv, gjennom sitt eksemplariske liv. Derfor har vi oversatt biografien om ham til polsk.

Hvem henvender boken seg til?

Fremfor alt til jernbanearbeiderne, men ikke bare til dem. Boken er av interesse for alle de som ønsker å forbedre sitt forhold til Kristus gjennom arbeidet vi utfører hver dag. Biografien om Isidoro beskriver også noen mindre kjente historier fra den hellige Josemarías liv og om Opus Deis begynnelse.

Isidoro Zorzano (1902-1943) hadde ”normalitetens nådegave”.

Isidoro kunne kanskje bli den første helgenen som har arbeidet ved jernbanen. Vil han da bli deres skytshelgen?

Vi som er ansatt ved jernbanen har allerede den hellige Katarina av Alexandria som vår skytshelgen. Men Isidoro ville for oss være en svært nærstående person, siden han levde på 1900-tallet. Han har lært oss at man kan komme til himmelen med disse togene!

Du er medarbeider i Opus Dei. Hvordan hjelper den undervisningen du har fått deg til å snakke om troen med dine arbeidskamerater?

Det var i Opus Dei jeg for første gang hørte budskapet om det universelle kall til hellighet og til apostolat.

Før trodde jeg som så mange andre at apostolat ikke kunne forenes med respekt for andres frihet, og at jeg ikke burde påvirke deres meninger. Men jeg lærte av den hellige Josemaría at ”av hundre mennesker er vi interessert i hundre”. En lekmann bør bringe evangeliets budskap dit han befinner seg.

For meg er naturligvis jernbanemiljøet det stedet der mitt budskap bør spres og det er der jeg ønsker å gi et personlig og spontant vitnesbyrd som kristen. Og Isidoro hjelper meg, det er jeg sikker på.