Forstår dere nå hvorfor et menneske slutter å føle fred og ro hvis det fjerner seg fra sitt mål, hvis det glemmer at Gud har skapt det for at det skal bli hellig? Bestreb dere på aldri å miste dette overnaturlige perspektivet, ikke engang når dere hygger dere eller hviler, noe som er like livsnødvendig for oss alle som arbeidet.

Dere kan nå de største høyder innen deres yrker, dere kan oppnå de mest sensasjonelle triumfer som frukt av de frie initiativene dere tar innenfor deres verdslige virksomheter, men hvis dere mister det overnaturlige blikk som dere bør ha når det gjelder alle menneskelige aktiviteter, så kommer dere til å ha fjernet dere så beklagelig fra veien.

Jeg sa tidligere at det ikke er nok at dere oppnår de mest oppsiktsvekkende fremganger i samfunnet, i det offentlige liv eller på det yrkesmessige området. Hvis dere ikke pleier deres indre liv, men fjerner dere fra Herren, så vil dere til slutt ha mislykkes fullstendig. Overfor Gud, og det er det som til syvende og sist betyr noe, seirer den som kjemper for å leve som en ekte kristen: Det finnes ikke noe alternativ midt imellom. Derfor kjenner dere mange som utfra et menneskelig perspektiv burde være lykkelige, men deres liv er likevel urolige og bitre. De ser ut til å være overmåte lykkelige, men om man skraper litt på deres sjels overflate, oppdager man en besk smak, bitrere enn galle. Det kommer ikke til å skje med noen av oss, om vi virkelig stadig forsøker å gjøre Guds vilje, å gi Ham ære, å lovprise Ham, og føre Hans rike ut til hele skaperverket. (Friends of God, nr 10-12)