En dag måtte jeg dra på et hasteoppdrag til en kunde der datasystemet som vi hadde levert til dem hadde kollapset og de ansatte satt ved sine skrivebord uten å kunne arbeide. Jeg dro dit uten å vite hva jeg skulle gjøre, for problemet var nytt for meg.

Det viste seg å være et alvorlig problem. Hele systemet var brutt sammen. Jeg gjorde tre eller fire mislykkede forsøk på å reparere det, mens min kunde ble mer og mer nervøs. Så kom jeg på at Lukas, en mann fra Sveits som hadde bodd hos oss en stund, en gang hadde fortalt oss at Toni Zweifel var svært dyktig når det gjaldt å løse tekniske problemer. Så jeg ba Toni om å hjelpe meg. På akkurat det tidspunktet begynte systemet å fungere perfekt. Kunden spurte hvordan jeg fikk det til, og siden jeg virkelige ikke kunne gi ham den nøyaktige grunnen, sa jeg bare: «Jeg vet det ikke selv en gang.» Han var åpenbart ikke fornøyd med svaret. Han ba meg om å undersøke saken grundig, slik at hvis problemet oppsto igjen, kunne de løse det uten å miste tid.

Tilbake på kontoret sa den ledende ingeniøren at i de 25 årene han hadde jobbet med denne programvaren, hadde han aldri sett at et problem løste seg selv. Han sa at jeg måtte ha holdt noe skjult for ham. Jeg kunne bare forsikre ham om at jeg var ærlig. Men en ting var klart: vi kunne ikke gi kunden den forklaringen han krevde.

Da vendte jeg meg til Toni igjen: «Siden du allerede har løst det tekniske problemet for meg, så fortell meg nå hvordan jeg skal løse denne floken.» Og akkurat da ringte kunden og sa at han hadde funnet årsaken. Det var en serie av ganske enkle faktorer som sammen forårsaket datasammenbruddet. Med denne informasjonen var vi i stand til å rette på programvarefeilen og forhindre en fremtidig systemsvikt.

I.P. de A., Beirut