Jeg er troende og opplever at det er mye moro i livet. Jeg lever troen min fullt og helt, og samtidig synes jeg at det er lett å ha det fint. For meg er det å tro og det å ha det fint noe som går godt sammen.

Hvordan har jeg det morsomt? Det er lett: slik som alle andre. Jeg liker å gå ut med vennene mine, til en bar eller kafé, og snakke. Jeg har lært å bokse med vennene mine det siste året. Noen av dem er katolikker, andre ikke. Jeg er en glødende syklist og jogger.

Vanligvis utøver jeg disse sportsgrenene på landet sammen med venner. Vi stopper ved breddene av Seine og svømmer i elva, nær Fontainbleau. Så drikker vi et par øl og ler mye.

Noen ganger sier vennene mine til meg: ”Siden du er katolikk vet du ikke hvordan du skal ha det gøy. Livet ditt er rart, veldig rart, for du går jo aldri til ytterligheter; vi har aldri sett deg full, eller bruke stoff.”

Jeg på min side ser tingene helt annerledes. Jeg har det moro på den måten jeg liker. Jeg tenker til og med at jeg har mer moro enn de har.

Da jeg gikk ut av ungdomsskolen sa noen venner til meg: ”Når du går på fest, slår du an en spesiell tone. Du vet hvordan du skal ha det fint uten å overdrive, uten å dumme deg ut.”

Nettopp slik var det. Helt plutselig skjønte de at det var mulig. Det fikk meg også til å tenke, da de vennene sa det. Jeg liker å ha det moro slik jeg er, og det er grunnen til at jeg er så lykkelig. Trikset mitt er å minne meg selv på at jeg ikke trenger at omgivelsene skal fortelle meg hvordan jeg skal ha det hyggelig, eller få meg til å tro at for å oppnå det må jeg gå til ytterligheter.

For meg krever fornøyelser å sette noen grenser. Og der er det troen hjelper meg: til å gjøre noe stort ut av livet mitt. Troen er en del av livet mitt, og jeg vil ikke atskille den fra resten av livet.

”Be ydmykt Gud om å øke din tro. Da, med nytt lys, vil du klart se forskjellen mellom verdens veier og din vei som apostel.” Den hellige Josemaría Escrivá, Veien, nr 580