A leve av tro er for meg å la Gud være tilstede i alt jeg gjør: når jeg lager pizza for vennene mine, når jeg spiller fotball, når jeg studerer... bestandig.

En konkret måte å praktisere min tro overfor andre på består i å kjempe for å være en konsekvent kristen i de omgivelsene jeg befinner meg i. Om morgenen ber jeg altså litt og om søndagen går jeg til messe. Siden kjemper jeg for å oppføre meg riktig under fotballkampen, selv om jeg iblant gjør feil eller er rasende på dommeren. Når jeg gjør noe feil, prøver jeg å begynne på nytt. Jeg prøver å være helstøpt i alt jeg gjør.

Jeg prøver å tjene mine venner på forskjellige måter. Selvsagt krever det innsats. Noen ganger er det de som gjør meg en tjeneste, andre ganger er det jeg som prøver å tjene dem. Her står vi og lager pizza til venner som kommer på middag i kveld. Jeg tenker på hvor fint vi skal ha det sammen. Det er verdt bryet med å bruke så mange timer på deigen, siden vennene mine virkelig setter pris på det og koser seg med den.

Iblant når du er på besøk hos en venn kan det være at alle holder på å dekke av bordet, og da reiser du deg naturligvis straks og hjelper til og alle sier: ”Å, så snill du er!” men når man siden kommer hjem til hverdagen er det vanskelig å hjelpe til med å dekke av bordet.

Selv i slike tilfeller som kanskje er krevende, bør jeg anstrenge meg for å gjøre det bra. Tjeneste bør vel alltid virkeliggjøres i handlinger? Noen ganger vil man faktisk tjene, men man vet ikke hvem.

Inspirert av den hellige Josemaría fikk noen venner og jeg en ide for en stund siden om å besøke syke og ensomme på et aldershjem. Dette gjør oss alle godt, fordi det er en tydelig måte å hjelpe til hver eller annen hver helg. Vi går og hilser på dem, spør hvordan de har det, forteller om hyggelige ting og spør om hvordan det går, hva de leser, om de er glade, om de er triste... Det er en konkret måte å tjene andre på, slik Jesus tjente dem.

Jo mer sjenerøs du er mot Gud, jo lykkeligere blir du. St. Josemaría, Plogfuren 18