To hjerter som slår

Min mann og jeg har vært gift i nesten 6 år. Vi giftet oss unge - han var 23 og jeg var 25. Vårt høyeste ønske var å få barn.

Foto: nicolasvalentin

Helt fra starten av var vi beredt på å ta imot alle de barna Gud måtte gi oss. Men det gikk ett år, det gikk to år, og det kom ingen barn.

Vi begynte å tro at det kanskje var noe galt. Vi søkte legehjelp og tok alle mulige prøver, men de fant ingen feil. Jeg visste ikke min arme råd - hvem skulle jeg be til? Vi valfartet til flere Maria-helligdommer, og alltid ba vi om det samme: "Gi oss et barn, la oss få barn, vær så snill!"

Etter å ha bedt så lenge, begynte jeg å vakle i troen. Men hver eneste dag under messen, ba jeg om hjelp til å tro. Og min bønn ble hørt: jeg kom på at jeg skulle be en Novena-bønn. Siden jeg visste at Gud ville at min mann og jeg skulle være sammen om alt, sa jeg til ham at han måtte be sammen med meg. Vi ba til Álvaro del Portillo med stor tro.

Etter en tid tok vi en svangerskapsprøve - den var negativ! To dager senere, og uten å være klar over at det var 23. mars, den dagen Álvaro del Portillo ble hentet hjem til Herren, var prøven positiv! Vi kunne neste ikke tro det, vi trodde faktisk at det måtte være feil. Men hos legen så vi med våre egne øyne at gaven fra himmelen var dobbel - det var to hjerter som slo, vi skulle få tvillinger!

C.M.R. (Spania)