Kardinal Bertello ordinerte 31 prester fra 16 land

Kardinalen understreket at det er ”en anledning til glede for hele Kirken og til takknemlighet for Herren”.

29. april presteviet kardinal Giuseppe Bertello 31 medlemmer i Opus Dei. Kardinalen er leder for Vatikanstatens Governatorato. Prestene kommer fra følgende 16 land: Australia, Belgia, Canada, Chile, Colombia, Filippinene, Guatemala, Italia, Kenya, Libanon, Peru, Polen, Portugal, Spania, USA og Venezuela. Seremonien fant sted i Sant-Eugenio-basilikaen i Roma.

Liste over de nye prestene:

  • Alejandro Pardo Fernández (Spania)
  • Etienne Montero Redondo (Belgia)
  • Andrés Echevarría Escribens (Peru)
  • Giovanni Manfrini (Italia)
  • Erwin See (Filippinene)
  • Álvaro Ruiz Antón (Spania)
  • Javier Ruiz Antón (Spania)
  • Rafael Peró Baig (Libanon)
  • Salvador Rego Bárcena (Canada)
  • Carlos Aníbal Valencia Ospina (Colombia)
  • Diogo da Cunha e Lorena de Brito (Portugal)
  • Francisco José Chapa Sancho (Spania)
  • Luigi Vassallo (Italia)
  • Pablo Rojo Mardones (Spania)
  • Martin Mundia Gikonyo (Kenya)
  • Álvaro René Villamar Rosales (Guatemala)
  • Álvaro Javier Mira García (Spania)
  • Alexander Vaz Serrano (Spania)
  • Santiago Callejo Goena (Spania)
  • Joseph Frederick Keefe (USA)
  • Daniele Guasconi (Italia)
  • Francisco Javier Bordonaba Leiva (Spania)
  • Phillip Joseph Elias (Australia)
  • John Paul Watson (Australia)
  • Rafael Alejandro Quintero Pérez (Venezuela)
  • António Maria Braga Dias Alves Mendes (Portugal)
  • Benjamín Goldenberg Ibáñez (Chile)
  • Gerard Jiménez Clopés (Spania)
  • Dante Parado Estepa Jr. (Filippinene)
  • Adam Andrzej Sołomiewicz (Polen)
  • Ricardo Guillermo Bazán Mogollón (Peru)

Kandidatene ble ordinert til diakoner av biskop Javier Echevarría, Opus Deis prelat, som døde 12. desember 2016. ”Deres spesielle forpliktelse,” sa han ved den anledningen, ”bør være et sjenerøst og inderlig engasjement for alle.”

I månedene etter diakonvielsen utøvet diakonene sitt embete og fortsatte med studiene og med forberedelsene til prestevielsen. I den forbindelse ble flere av dem intervjuet om sine tanker før ordinasjonen. Francisco Chapa, en av diakonene, sa: ”Selvfølgelig teller vi dagene som gjenstår. Å bli Kristi tjener er en stor forandring, en nådegave som er overmektig, helt ufortjent, men som man tar imot for å stille seg til rådighet for alle.”

Luigi Vassallo la til: ”Vi forbereder oss til den store nådegaven og det enorme arbeidet som venter oss, og vi har tillit til at Gud vil bære oss i dette oppdraget. Disse dagene lever vi i en atmosfære av bønn og fulgt av mange menneskers bønn. Vi ønsker på samme måte som pave Frans å bringe glede og barmhjertighet overalt.”

Hvem er forberedt på noe slikt som dette?

”Vi har forberedt oss i mange måneder,” forklarer Javier Bordonaba, ”men hvem er forberedt på noe slikt som dette? Vi har hatt erfarne prester som veiledere. De har veiledet oss i hvordan man forretter sakramentene, hvordan man bringer Kristus nærmere til menneskene, hvordan man lytter, hvordan man kan hjelpe den som søker litt håp hos oss.”

Álvaro Mira bemerket at ”biskop Javier Echevarría kommer til å delta i vår prestevielse fra himmelen. Han viet oss til diakoner og jeg tror at vi alle ber ham om hjelp til å bli gode prester. Jeg husker så godt hvordan han klemte meg under seremonien. Det gir meg fortrøstning å tenke på at han ber Gud om at vi skal bli nyttige redskaper for Ham.”

De visste at det ville komme mange slektninger og venner til seremonien. ”De vet allerede om det,” sa portugiseren Diogo Brito, en av de 31 diakonene, ”men det som hjelper oss mest i disse forberedende ukene er alles bønner, spesielt nære venners og slektningers.”

”Måtte de be,” la Álvaro Ruiz Antón til, ”om at vi blir rolige, samlet, og at hver enkelt av oss er trofast og ikke glemmer å ”være en matte der alle kan tråkke mykt”, som den hellige Josemaría pleide å si, at vi lærer oss å bli de prestene som pave Frans vil ha: hyrder som ikke setter opp gjerder, men som er nær Guds folk.”