”Barrio de la Luz” er et av de mest tettbefolkede områdene på øya Cebu (Filippinene). De fleste av innbyggerne er flyktninger uten identitetspapirer. Det bor gjennomsnittlig fem personer i omtrent 15 kvadratmeter store hytter. De fleste foreldrene er arbeidsløse, unntatt noen fedre, som har et deltidsarbeid eller får tilfeldige jobber på byggeplasser.

I dette sosiale brennpunkt ble det for to år siden tatt et initiativ til et støtteprogram for 60 mødre. Det drives av Banilad, et senter for ”filippinske kvinners yrkesmessige utvikling.” Beth López, som tidligere arbeidet med bokføring i den filippinske sentralbanken, og som nå underviser på Banilad i matematikk, bokføring og bedriftsledelse, sa seg villig til å arbeide frem grunnlaget for dette sosialprosjektet for trengende mødre i Barrio de la Luz, som lever i en vanskelig økonomisk situasjon.

En sosial utfordring

Fru López forteller hvordan hun påtok seg denne utfordringen: ”På den ene siden så jeg den menneskelige nøden, på den andre siden følte jeg stor frykt. Ville jeg klare det? Da kom jeg til å tenke på den hellige Josemaría Escrivá og hans ord som jo henviser til innsatsen for de fattige og trengende:

Et Guds barn kan ikke ha fordommer som er basert på klassetilhørighet, for han brur seg om alle menneskers problemer... Og prøver å løse dem med vår Gjenløsers rettferdighet og kjærlighet.

Dette påpekte allerede apostelen Paulus da han skrev at Herren ikke gjør forskjell på mennesker, noe jeg ikke har nølt med å oversette slik: det finnes bare en rase, Guds barns rase!” (Plogfuren, nr. 303)

En verdensledende logistikkbedrift sa seg villig til å støtte prosjektet økonomisk. Det stilte dessuten materiell til matlagings- og håndarbeidskursene til disposisjon, og lønnet i begynnelsen de profesjonelle teamene, som leder prosjektet. Med dette finansielle tilskuddet ble prosjektet garantert en trygg start.

Etter at det hadde foregått videreutdanningsaktiviteter et års tid, ble ”Cebu Megamoms Multipurpose Cooperative” offisielt dannet i juli 2006. Innenfor rammen av sine muligheter vil de kjempe mot fattigdommen i regionen og fremheve allmenne menneskelige og kristne verdier.

Merlina Solis er en av disse ”Megamoms”, en fembarnsmor som regelmessig deltar i trosundervisningen, og som lærer mye av den, noe hun uttrykker slik: ”Jeg innser at jeg har gjort mange feil i mitt liv. Det jeg lærer her hos ’Megamoms’ gir meg sjansen til å hjelpe mine barn slik at de kan klare seg bedre enn jeg.”

Nye kurs og en førskole

Som neste prosjekt skal det snart starte nok et videreutdanningskurs. Det skal imidlertid ikke bare begrenses til mødre fra Barrio de la Luz, men også rettes mot fattige familier fra Carbon og Bangaray (samfunnet) i Balamban-fjellene. Fru López håper nok en gang på støtte fra logistikkbedriften. På den måten kan en førskole innredes, der man kan ta vare på barna mens undervisningen pågår. Deltakerne fra det første videreutdanningskurset kommer til å dele sine erfaringer med de på det andre kurset. ”På denne måten kan de samtidig tjene penger som lærere”, sier en glad fru López.

Sammenliknet med de første begynnervanskelighetene har et og annet tydelig forandret seg. At mødrene ikke banner så grovt som tidligere, har ført til at barna unngår de vanligste uttrykkene, mener fru López. De vier seg nå til sine hjemmelekser, hjelper til i huset, ber rosenkransen med sine mødre og går sammen med hele familien til kirke på søndagene. De spiser nå sunnere, fordi mødrene nå kan lage ernæringsmessig riktig mat.

Noen av mødrene arbeider i prosjektets matservering og lager det man trenger til det daglige behov, og som siden selges. En del par, som har deltatt i katekesen om sakramentene, har til slutt giftet seg kirkelig og døpt sine barn.

Hva betyr alt dette for Beth López? Hun sier at hun har forstått at det er mulig å søke hellighet i hverdagen og i kontakt med sine medmennesker. ”Når jeg er sammen med dem, føler jeg at den hellige Josemaría virkelig er med meg. Jeg gjør alt sammen med ham. Og nå og da hvisker han til meg: ”Fatt mot!”