– Ja, jeg har brutt opp veldig ofte, sier hun og smiler bredt. – Og akkurat nå er jeg ikke helt sikker på den nærmeste fremtiden. Den er ikke helt tydelig. Det finnes så meget…
Men hun føler ikke noen angst. Hun har viet sitt liv til Gud og har sin forankring i prelaturet Opus Dei, som er en del av Den katolske kirke – «min familie», sier hun. Dette innebærer en del krav, men dem følger hun frivillig uten å føle noen tvang, poengterer hun.
Planla å bli lærer på vgs
Joanna Engsted vokste opp i en katolsk trebarnsfamilie i Enskede i Stockholm. Moren Hania er født i Polen og faren Bengt er født i Sverige. De tilhører St. Anna menighet i Nyköping.
– Det morsomme er at mamma har lært å snakke svensk og pappa har lært seg flytende polsk. Pappa sier at han har en polsk sjel!
Joanna gikk på St. Erik katolske skole og sang i kor både i domkirken og i St. Eugenia menighet. Hun gikk på en økonomilinje på videregående, studerte latin og engelsk på universitetet og tok deretter lærerutdanning for å bli lærer på videregående.
Opus Dei førte til Roma
– I 1995 ble jeg medlem i Opus Dei. Jeg fant et møtested som mer enn noe annet oppfylte mitt ønske om å leve et katolsk liv. Noen år senere fikk jeg hjelp av Opus Dei til å flytte til Roma og studere teologi og filosofi.
– Det ble de tre beste årene i mitt liv. Men da de var over føltes det naturlig å forankre det jeg hadde lært i mitt eget samfunn. Mitt kall er å dele min utdanning med andre. Vi har så mange sosiale fordeler i Sverige, men interessen for kunnskap er svak. Vi kristne må oppmuntre hverandre til å spre kunnskap midt i det livet vi lever gjennom boksirkler og matlagingskurs og frivillig innsats for de trengende.
Nyfundne lederegenskaper
For seks år siden ble Joanna informasjonsansvarlig for Opus Dei i Skandinavia. Hun hadde sitt hovedkvarter først i studiesentret Ateneum i Stockholm og deretter i studiesentret Altona i Malmö.
– Det var først og fremst gjennom gifte medlemmer og studenter at jeg fikk kontakt med mennesker i alle aldre og kunne starte kurs, retretter, foredrag, studiesirkler. I Malmö kunne vi også bidra med hjelp til flyktninger og andre som trengte det.
Da Joanna begynte å synge i Vår Frelser menighets kirkekor i Malmö ble det plutselig behov for en kordirigent. Joanna fikk anledning til å steppe inn.
– Til min egen store overraskelse klarte jeg det, og fikk utføre flere oppdrag både i katolske og økumeniske sammenhenger. Jeg lærte hvordan man leder en gruppe, samler sammen mennesker, og passer på å imøtekomme alles behov. Det var en ny oppdagelse om meg selv!
Bekymret for ungdommen
Nå er Joanna tilbake igjen i Stockholm, fylt av inspirasjon ser det ut til. Gamle og nye mål. Informasjon og lærerjobb og kanskje noe nytt i sikte. Hun er litt bekymret for ungdomsgenerasjonen.
– Jeg merker at det ikke er det samme å være ung i dag som da jeg var det. Twitter og sosiale medier har skapt en billedkultur, nesten en billeddyrkelse. Man både leser og skriver mindre. Nå vil jeg prøve å nå flere unge for å grunnfeste den kristne troen hos dem.
– Livet er ikke alltid så lett, men Gud kalte meg en gang og han har ikke forandret seg. Det er en gave jeg har fått.
Tekst og foto: Kerstin Elworth