Legfolkets andel i Kirkens oppgaver

2. Kirken er blitt til for å utbre Kristi rike overalt på jorden og for å gi alle mennesker del i den frelsende forløsning, til Gud Faderens ære, Så hele verden ved menneskers medvirkning i sannhet kan bli rettet mot Kristus som mål. Alt hva Kristi mystiske legeme virker i denne hensikt, kalles apostolat, og Kirken utøver dette gjennom alle sine lemmer, om enn på forskjellige måter. Det kristne kall er nemlig av vesen også et kall til apostolatet. I et levende legeme er der intet organ som forholder seg passivt. Alle har del i legemets liv og virke. På samme måte i Kristi legeme, Kirken: hele legemet vil virke «etter den virksomhet er som hvert lem har evne til, til legemets vekst» ( Ef. 4, 16). Samhørigheten i dette legeme og lemmenes innbyrdes avhengighet ( Ef. 4, 16) er så stor at et lem som ikke etter evne bidrar til legemets vekst, heller ikke kan sies å være til nytte, hverken for Kirken eller seg selv.

Tjenestene i Kirken er forskjellige, men kallelsen er én. Kristus har gitt apostlene og deres etterfølgere det oppdrag å lære, hellige og styre i hans navn og med hans myndighet. Men legfolket, som har del i Kristi prestelige, profetiske og pastorale oppgaver*), må i Kirken og i verden oppfylle sin del av hele Guds folks misjon. Det er et virkelig apostolat legfolket utøver når det arbeider for Evangeliets forkynnelse og menneskenes helliggjørelse og for etter evne å føre Evangeliets ånd med seg og la den gjennomtrenge det verdslige liv, for slik å vitne åpent om Kristus og tjene til menneskenes frelse. Fordi det er legfolkets lodd å leve sitt liv i verden med dens gjøremål, kaller Gud det til å utøve sitt apostolat i verden og virke der som en surdeig, drevet av Kristi ånd.